Fra valp til lovende unghund

Nå har tiden gått siden Barentsviddas Sophia kom til oss i desember. Vi har prøvd gjennom vinteren å slippe henne i terrenget uten at det store skjedde i starten. Først sent i sesongen startet hun å utvikle et søk som kan kalles premieverdig. Det som likevel kom svært raskt var hennes evne til å finne fugl. På tross av at vi alle turer etter søket ble noe har kun trent i normalt dårlig terreng noen minutter unna huset har hun til stadighet funnet sin fugl. Hun vet å bruke både vind og terreng på en meget fornuftig måte. Kan nå se tilbake på å nådd målet om 10 fugl arbeid før vi avsluttet sesongen. Kort oppsummert så er vilfinnerevnen meget bra tross sin unge alder. Flott innganger på fugl og er til forskjell fra Gorn ikke så hard på fuglen og tilpasser seg i forhold til hvordan fuglene trykker. Fortsatt har hun et stykke igjen søksmessig med tanke på intensitet og format men dette tror jeg kommer. Nå skal vi trene apport mot sommeren og forhåpenligvis stille både henne og Gorn på apportprøven som normalt er i Bardu. Så blir fokus å få jaktet med henne til høsten både i premieren i Sverige og etter hvert her i Norge. Har alltid tro på at det å jakte mest mulig med dem gir den beste hunden. Nå tror jeg det er like før løpetid, og dermed slipper jeg å få ødelagt høsten av slikt.