Første VK start

Etter å jaktet på Senja forrige onsdag med stort hell(16 ryper) hvor Gorn fungerte som apportør med tanke på helgas VK start, dro vi til Vesterålen som ferskinger. Vi fikk oppleve at det er kort vei mellom suksess og fiasko og at Gorn ikke er helt klar for de store oppgaver.
Som kanskje forventet så girer Gorn seg opp to hakk når han får konkurranse. Han levner ingen tvil om at han helst ønsker terrenget for seg selv. Det inbefatter at han ikke klarer å holde 100% fokus på sine arbeidsoppgaver og ta vare på sine sjanser. I første slipp tar makker en IS Dias stand hvor rype går. IS blir for urolig og må utgå. Vi ser rypa slår seg ned 40m lengre fram. Jeg får ny makker Pointer Amigo. Det får bære eller briste. Jeg styrer Gorn inn i området hvor rypa satt seg. Den trykker godt men han klarer ikke beherske den nyslåtte fuglen og får en støkk som han som vanlig er kompeltt rolig på. Rypa flyr på nytt bare 20m og setter seg. Dette ser makker og går med Gorn 5m bak og støkker rypa og går etter som en unghund. Gorn er igjen helt rolig på tross av makker. Det blir nå for mange misbrukte sjanser og vi blir rettmessig slått ut.
Den positive erfaringen vi tar med seg er at Gorn ikke ramper på jaktprøver(hvis vi ser bort fra de ville tilstandene i hønsegården på Arnøya i vinter) Han er også konstand rolig i bånd mens vi går i partiet og det er ikke lyd fra han på tross av gamle VK hunder som nærmest har ADHD. Når gutten får mere erfaring tror jeg han skal få vist seg fram. Nå ser vi fram til helgas lavlandsjakt i Sverige. Med oss hjem tar vi to avkom fra parringen til Gorn. En tispe og en hanne som skal hete henholdsvis Vijägarens Boromir av Gondor og Vijägarens Eowyn. Vi kommer muligens til å selge den ene av disse hvis ikke fruen setter seg på bakbena.