2 VK på Gorn på årets første start

På Senja prøven fikk jeg gleden av å dømme begge dager. Lørdag hadde jeg et rent AK parti ved Svanvannet. Mange gode søkere og når dagen var omme kunne jeg og min med dommer Sverre Andersen oppsummere med 2x1AK og 1x2AK. Lørdag hadde jeg et blanda parti på samme plass. Med knekkebrød skare ble forholdene noe vanskeligere. Helt på tampen av dagen fikk en av hundene ett fugl arbeid og jeg kunne da dele ut 2AK.

På Arnøya 12-13 mars dømte jeg lørdag et VK kvalifiseringsparti. Aragorn var sendt sammen med Frode Henriksen som også hadde med Aiko. Dette var Frode sin debut som fører i VK. Den brasen klarte han helt utmerket. I Årviksand klarte Aragorn å holde hodet kaldt(utrolig nok) og kunne smykke seg med 2VK. Søndag gikk jeg med Sophia i AK. Hun startet utmerket men etter hvert ble det bare tull og jeg valgte å trekke henne etter 3 slipp. Det blir ingen flere AK starter på henne før til høsten. Aragorn tok på seg sprint skoene i VK finalen, og ble for stor og dermed rett ut. Men vi er likevel stor fornøyd. En stor takk til Frode Henriksen.

Kommende helg skal jeg dømme 1 dag på Ofoten sin prøve på Altevatn, mens Frode fører Aragorn i VK. På Vannøya skal jeg selv stille i VK da jeg slapp å dømme som egentlig var planen. Så ser vi fram mot NM vinter som blir siste helg med prøve start denne vinter sesongen.

Fantastiske Senja

I dag tok jeg turen til Senja for å prøve finne føre som er bedre enn vi har her på Innlandet. Og det fikk man til gangs. Ved å kjøre til kysten fant jeg nærmest turbo føre. Gorn viste sterk søks kapasitet, men av og til er det noe som heter best uten ball. Sophia starter veldig friskt og fikk med seg mye terreng. Fant henne etter hvert i en litt usikker stand. Når jeg nærmet meg justerte hun i flere omganger til en stram og sikker stand. På tur opp til henne gikk en enkelt rype før jeg fikk gitt reis. Hun var rolig i oppflukt og skudd. Senere måtte vi ta en omvei i terrenget da vi møtte på en svært så nysgjerrig og tam rein flokk. I flere hundre meter fulgte de oss på bare 3-4 meters avstand. Måtte faktisk ta spring fart og løpe mot dem med masse rop før de trakk seg litt unna. Traff senere på samene som var eier, og de bare flirte når jeg fortalte om oppførselen. Reinen var vant med å bli matet så derfor gjorde de som de gjorde kunne de fortelle.

Senere finner jeg Sophia i en ny stand. Når jeg kommer opp til henne, reiser hun en rype villig og presist og er helt rolig i oppflukt og skudd. Søksmessig har hun som tidligere noe å gå på. Starter friskt, får en periode med litt lavere intensitet, men avslutter glimrende. Om det holder til høyeste premie er jeg for tiden litt usikker på. Men til helgen skal Stian Henriksen stille henne begger dager på Senja, så får vi se. Under Senja prøven holder vi nå på å framskaffe kun terreng ute ved kysten der føret er glimrende og det skal være godt med ryper. De som ikke har meldt seg på har ennå sjansen. Ellers vil de kanskje angre.

Treningstur på Rypeøya

 Søndag 6 februar ble bilen pakket og turen gikk utover til Arnøya-Årviksand, hvor verten Cato som alltid tok i mot oss med åpne armer. Det var en sosial gjeng fra både Midt-Troms, Harstad og Narvik som hadde slått seg i lag. De neste dagene skulle brukes til hundetrening og sosialisering av oss to beinte. Mandag og tirsdag var det flott vær men dessverre et dårlig pointer føre. Knekkebrød skare gjorde at hundene fikk mye juling. Likevel fikk hundene seg noen fugl arbeid-sjøl om makker fra Narvik(ingen navn nevnt må vite) raderte det meste av terreng før mine fikk sjansen. Siste dagen var det lagt seg ti cm med ny snø og nå ble føret atskillig bedre. Denne dagen valgte jeg å ta turen ut alene med hundene mine. Pga snø fallet ble det vanskelig i starten da alt av fugl lå i dokk. Men forholdene bedret seg betraktelig etter hvert og hundene fikk vist seg fram. På et par timer ble det 8 fugl arbeid på Sophia og 5 på Aragorn. Søksmessig er fortsatt Sophia litt ustabil. Starter ut i beste fart men har ennå ikke helt lært å porsjonere dette ut. Så etter hvert savner jeg ennå litt intensitet. Men hun er utrolig flink å bruke vind og terreng, noe som er grunnen til at hun finner mye fugl. Da noen av oss forlot øya onsdag tror jeg alle så langt var veldig fornøyd med utbyttet. I dag når sola skinner er det fortsatt noen igjen der borte på Årviksand og rapportene sier de har flotte forhold. Må takke alle som var med for noen sosiale og trivelige dager. Ikke minst en stor takk til vertsskapet.

Her kan du trene på skyting

Her er link til et spill som kan taes fram når jakta er over og treningen fram til sesongen skal starte.
Så langt er 122,3 poeng min beste. Hva blir din?
http://www.jaktjournalen.se/spel/jaktjournalen-spel.html

Treningstur og Jegerblot

Lørdag var det klart for en liten treningstur så hundene kunne ligge i ro når kvelden kom og det var klart for Jegerblot. Ble en tur på Andsfjellet sammen med Tony og han snart 1 år gamle Gordonsetter. Føret der oppe var fint for oss to beinte på ski, men ikke for hundene. Litt hardt på toppen og så enkelte plasser bunnløst når de gikk gjennom. Gorn som er nesten 30 kg måtte virkelig slite, mens Sophia som er noe lettere kom seg fram. I dag var det også Sophia som imponerte med et flott søk. Desvere var det ganske så tomt for de hvite med vinger. Gordonsetteren som ennå er noe uselvstendig fikk gå sammen med Tony alene, og han fikk oppleve ei rype som ploppet opp fra dokk like foran.
Jegerblotet som Midt-Troms Fuglehundklubb arrangerte på Ala i Bardu var i år som alltid en stor suksess. Vi var ca. 90 deltakere som kunne nyte god musikk og i overkant av 30 viltretter. Det er så man bare ser fram til nest år og siste helga i Januar. For de som ikke var tilstede kan jeg bare si at dere gikk virkelig glipp av noe.

Finnes ikke dårlig vær, bare dårlige klær

Hadde tatt en feriedag i dag før å jakte eller trene hund. Når jeg så ut i været i morgen tenkte jeg at man kunne valgt en dårlig dag. Men bortkastet å sitte hjemme når man først har tatt seg fri. Turen gikk ut til Senja sammen med Jan Hind og hans Breton Sahra. Vi staret som planlagt i Svanelvdalen, men etter et times grynning for hunder og folk var det bare å gi opp. Det eneste plassen var brukende til var 100 m butterfly. Så med nytt mot kjørte vi opp i Kaperdalen der føret bruker å være litt lettere. Dette stemte også selv om det her også var skikkelig jobbe føre med mye og pakket snø. Men så lenge hundene ønsker å gjøre jobben så er det ingenting som er bedre. Gorn viste i dag et virkelig klasse søk der han dro avgårde som en snø plog. På slikt føre er han i sitt ess, og gir seg ikke. Etter å reviert flott foran oss var han plutselig borte selv om det ikke skulle være mulig å stikke seg bort. Vi oppdager Sahra i stand, og jeg løper framover med en mistanke. Joda det viser seg at Gorn står foran og hun sekunderer. Gorn går svært så villig på men desverre uten resultat. Noen ryper hadde ikke Gorn sjans på i sine slipp. Sophia jobbet også godt sjøl føret var tungt og det til tider snødde og blåste liten kuling. Likevel hadde jeg ønsket litt større format, og så har hun i disse dager en tendens til å stoppe opp og kikke på meg for nærmere ordrer. Da er det bare å kikke en annen vei og late som ingenting, og da er hun i gang igjen. I slipp sammen med Sahra slår hun seg ned mot vannkanten og fester en flott stand. Når jeg kommer opp til henne reiser hun villig i flere etapper, og jeg kan etter hvert se hodene på to ryper som ligger i dokk. Sophia er ikke mer enn 2-3 meter unna dem før de tar til vingene. Hun er rolig i oppflukt og skudd. Etter utredning legger jeg som vanlig ut apporten som hun utfører helt korrekt. Nå er jeg ihvertfall sikker på at apport delen sitter hvis vi skulle komme til å trenge den på en prøve.

På retur skiller jeg og Jan lag og går i forskjellige høyder. Ingen flere ryper er å se for min del. Ved annkomst til bilen kan Jan fortelle at Sahra har hatt et komplett fugl arbeid. En flott dag tross alt, hvor mine får anledning til å trene med konkurranse fra andre hunder. Noe som er verdifullt foran prøve sesongen. Nå håper vi bare på litt skikkelig mild vær så snøen kan trykke seg sammen.

Filmsnutt fra avkom etter Aragorn

Under finner dere en filmsnutt som er laget av kennel Viijägarens i Sverige. De to tispene som er vist er etter Viijägarens Vilda og Barentsviddas Aragorn. Boira har 2UK som beste premie på jaktprøve mens Zeta har både 1UK og 1AK fra Sverige.

http://www.youtube.com/watch?v=z1YGTuYYbnI

Jakt og treningstur på Senja

I dag ble det sen avgang da lørdagskvelden ble brukt til lutefisk fest. Turen gikk til Kaperdalen på Senja, da jeg hadde hagla med og tenkte å jakte litt. Føret og været var av den varierte sorten. Fra oppholdsvær til tette snø byger, og godt føre til nærmest svømme føre. Men begge hundene jobbet godt, og nå har Sophia kun fokus på jakt så begge hundene kunne slippes samtidig, for å gi dem konkurranse. Første del av dagen gikk uten at jeg så noen ryper og heller ingen spor etter dem. Flyttet meg lengre ned i dalen der det har vært mindre vind men desto tyngre føre. Etter hvert tar Sophia det rette valget og skjener til høyre mens Gorn slår fram i terrenget. Hun fester en flott stand, og det er bare å klatre opp mot henne. Hagla gjøres klar. Når jeg er ca. femten meter unna ser jeg ei rype på bakken to meter foran Sophia. Lengre vil ikke rypene vente før de tar til vingene. Sender et skudd etter uten at noe rype går i bakken, men Sophia er rolig i oppflukt og skudd. Hun får utrede og så legger jeg ut apport rype som jeg alltid nå på vinteren har med. Apporten går helt smertefritt. Har funnet ut at det å legge inn et moment etter fuglene er gått på vingene er svært effektivt i forhold til ro i oppflukt. Når jeg er ferdig med fugl arbeidet er Gorn borte. Jeg finner han par hundre meter lengre opp i en stand. Han går villig på men det er desverre tomt. Like før bilen blir begge hundene borte i samme område og ut kommer ei rype uten at jeg ser hva som skjer. Når jeg kommer fram befinner begge hundene seg i ro der rypa hadde sitt leie. Mer ryper ser vi ikke, men en fin gjennomkjøring for både hunder og eier. Skal prøve meg på nytt senere i denne uka.

Anders Wassbergs Oppdretterpris 2010 til Kennel Barentsviddas

De største gratulasjoner går til Geir B. Larsen og Ingrid Salvesen som for 2010 fikk Norsk Pointerklubb sin største hederspris til oppdrettere. Denne prisen gies til oppdretter av det kullet som har flest hunder med 1UK-og kravet er min. 3 forskjellige avkom med 1UK. Med kullet etter Italiensk importen Giga og Black Luckys Copiad var det hele 5 avkom med 1UK. Barentsviddas Dolly, Kim, Sortebill, Hardy og Sophia som jeg selv har. I tillegg har både Sortebill, Hardy og Dolly tatt steget opp i VK med 1AK. Både Dolly og Sortebill er i tillegg blitt NUCH. Slikt er det bare å ta av seg hatten for.

2011

Nå er det lenge siden sist det har vært oppdateringer her. Kommer rett og slett av at man har vært lei hele siden. Siden sist har det ikke skjedd all verden. Fikk dømt på to prøver i høst hos Ofoten og Vesterålen. Har ikke stilt noe selv da fokus har vært mye jakt. Hundene har stort sett fungert godt, og endelig har det vært Gorn som har imponert med utrolig utnyttelse av sine sjanser. Nå er vi startet på nytt år, og allerede har vi hatt en tur til Arnøya med grei gjennomkjøring. For øyeblikket er det fult liv i heimen med høy løpsk tispe og en hannhund som gjerne vil smake sorten.

Vinterens planer på hundefronten er først og fremst 1AK på Sophia. Om vi når dette målet får tiden vise. Pr nu syns jeg hun mangler litt i stabilitet, men hvem vet. Gorn har i utgangspunktet NM som mål. Om det blir flere VK starter vet jeg ikke helt ennå. Hvis ikke blir han med på Sophia sine AK starter slik at jeg får matchet og kalibrert han. Ellers så har jeg foreløpig sagt ja til å dømme på Senja prøven, 1 dag på Vannøya og 1 dag på vår prøve på Altevatn. Om det blir mer dømming er nok ikke usansynelig.