Onsdag 14 oktober var jeg og May ute å luften Sophia og Aragorn oppe på Rustadfjellet. Når vi skulle ta kveld i syv tiden var plutselig begge hundene som sunket i jorden. Til å begynne med regnet vi med at det hadde tatt en liten sveip der opppe muligens etter noen ryper. Etter hvert skjønte vi at vi måtte begynne å lete. I over en time kjørte vi opp og ned fra fjellet og ropte og plystret uten resultat. På tur hjem fikk jeg en tlf fra Rune Hoholm som hadde motatt en tlf om at Aragorn var observert nede på E6 ved Rustahøgda. Vel nede var ingen av hundene å finne. Etter en tlf til politivakta i Tromsø fikk jeg beskjed om at en snarrådig mann hadde klart å få fatt på Aragorn som satt trygt i bilen hans. Men ingen Sophia hadde han sett. Fikk etter hvert melding at flere også hadde sett henne i åtte tiden, men nå var hun borte. Dermed var leteaksjonen i gang. Totalt var jeg de to neste dagene totalt ute i over 30 timer å letet. Sammen med meg var foruten min frue, Johnny Bratbakk, Kristian Berntsen, min bror Johnny og Arnfinn Steiro. Og flere ringte og tilbydde sin hjelp. Fredag formiddag kom Stian Henriksen og oppdretter og eier Geir B Larsen til å hjalp til. Klokken ett fant disse to henne under et vedskjul på sør siden av Andsvannet. Gjett om gleden var stor. På bildet er hun nettopp kommet ned og får litt velfortjent mat. Denne kvelden ble tilbrakt trygt i sofaen. Takk til alle som har hjulpet til og som tilbydde sin hjelp. Er evig takknemmelig.
Lørdag dro jeg til fjells igjen med henne for å se om to døgn ute hadde påvirket henne. Men neida. Hun gikk søksmessig bedre enn på lenge og virket slett ikke preget av hendelsen. To fugl arbeid ble det faktisk også på henne. Søndag var vi også ute til fjells og fortsatt jaktet hun godt og alt virket som før hun forsvant.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar