Sesongoppkjøring

Nå er det lenge siden sist denne siden har blitt oppdatert, men har vært lite å skrive om fram til slutten av januar. Vært mye ute med hundene siden i november, men har vært lite eller ingen fugl å finne. I tillegg fikk Sophia løptid i slutten av desember så ble et naturlig lite avbrekk etter det. Men fra slutten av januar har vi vært i full gang igjen. Stian Henriksen var så hyggelig å ta med seg Sophia til Arnøya i starten av februar. Der fikk hun tross vanskelig føre med lite eller ingen snø notert seg for noen fugl arbeid og et flott søk. 8-10 februar tok Stian, jeg og en kompis av Stian(Dagfinn) turen til Vannøya. Heldig som vi var kom det brukbart med snø dagene før vi kom dit. Der ute fikk jeg en god status rapport på alle hundene mine. Nico og Gorn var helt på vidda første dagen, den ene med rettlinjen og planløst søk og den andre så åpen at det ikke holdt noe klassenivå. Men søksmessig tok de seg inn etter hvert. Sophia derimot imponerte fra første stund. Et god 1 premie søk alle dager og tryllet fram fugl etter fugl. I løpet av to korte og en skikkelig dag kunne hun notere seg før 16 fugl arbeid. Når Nico hadde 4 og Gorn 3 på samme tid sier det litt om den lille men så store damen. Jeg hadde et mål om rundt 15 fugl arbeid før første prøve start på henne, og det målet er førr lengst nådd.

Det er framover i sesongen henne jeg kommer til å satse på. Hun blir nå stilt begge dager på Senja prøve, og to dager på Vannøya. Ellers blir det for min del en del elev arbeid i vinter. Målet for Sophia er å kvalifisere seg til Artic Cup. Så får vi se om vi når det målet etter hvert. Gorn får kun VK start i NM, og skal han ha noe der å gjøre må mye skje fram til da.

Dagen da hunden gjorde alt rett men skytteren sviktet

I dag gikk turen til fjells her på innlandet. Tydelig at dagene nå blir bare kortere og kortere. Gikk fra bilen vel halv ti og halv elve i terrenget. Ikke mye igjen av dagen da. Når man i tillegg må lete litt etter rypene i disse tider med lite snø så blir det hele svært intensivt. Var alene og hadde kun Sophia med meg. Hun starter ut i stor fart og jakter som jeg ikke har sett siden før høst jakta startet. Var til og med borte noen minutter av og til. Dette lovet bra syns jeg. Jeg prøver ganske høyt men det går lenge uten at vi ser noen ting. Etter hvert blir Sophia borte i åpent terreng foran meg. Håpet vokser hos meg, står hun? Og joda, finner henne i en stilfull stand litt lengre fram. Når hun ser jeg komme siger hun på. Jeg må prate rolig til henne for at hun ikke skal gå videre. Prøver å plassere meg litt høyere i terrenget enn henne, men ikke så enkelt så glatt som det er enkelte plasser. Når jeg er på linje med henne går hun villig fram, samtidig som jeg prøver å finne fot feste. Rypa kommer opp og går overraskende rett over hodet hennes og motsatt vei enn eg trudde. Dermed kom jeg helt på etterskudd når jeg prøvde å felle. Ble bom, men får stoppet Sophia etter 15-20 meter. Vi snur da og jeg trekker ennå høyere på retur. Sophia går ennå høyere enn meg og slår langt fram i terrenget. Samtidig i mottsatt retning ser jeg noen skog ryper letter uten av noen av oss er i nærheten. Mens jeg går mot der dem kom fra, ser jeg henne jobber oppover fjellet flere hundre meter foran meg. Det går noen minutter og hun kommer ikke tilbake. Finner ut at jeg må bare ta veien tilbake og lete etter henne. Går ikke mange meter så står hun i en flott stand foran meg. Har ikke klart å se at hun helt riktig hadde slått tilbake mot meg med vinden. Når jeg kommer bak henne går hun villig på, og presist kommer det flere ryper som trykker utmerket for oss. Men dette var ikke dagen min. Bom igjen. Sophia får jeg stoppet etter ca 40 meter. Mens jeg skal lade opp kommer flere ryper opp nesten mellom bena mine. Snakk om å trykke så sent på høsten. Vi finner igjen noen av rypene men nå vil de ikke lengre vente på oss og letter utenfor hold. Like før vi skal avslutte støkker Sophia en stegg på tur ut i medvind. Var bare å konstatere at i dag befester Sophia sitt varemerke med å ta vare på sine sjanser og skape flotte jaktbare situasjoner. Mens skytteren fikk stryk. I dag var også søket flott og det selv om hun gikk kontinuerlig i nesten tre timer. Nå syns jeg vi er inne i en periode med flott progresjon. Håper det fortsetter. Hadde jeg skulle gitt henne en premie i dag, hadde det blitt 1UK.

Rapport fra sist jakt

I disse tider blir det mer enn nok tid til hunder og jakt. I dag tok vi turen ut her på innlandet. Det var et nydelig vær, vindstille og -1 grad. Desverre er det svært lite snø for tiden så rypa kan være vanskelig å finne. I det som normalt er flott skogrype terreng var det ikke noe å finne. Det nærmeste vi kom var en tom stand.

Dermed var det bare å fortsette opp i høyden for å utfordre eventuelle fjellryper. Etter hvert ser jeg Sophia ta en stand i ei bratt li. Hun avanserer oppover med tydelig noe i nesen. Men så mister hun strålen. Og her skjer det som jeg virkelig setter pris på. I stede for å fortsette framover på lykke og fromme, slipper hun seg ned igjen til dit hun først tok stand. Finner strålen igjen og tar en ny flott stand. Avanserer kjapt framover 20-30 meter og ny stand. Når jeg nærmer meg går hun villig på og reiser presist 3 ryper. Vi feller to ryper. Plutselig "står den ene opp fra døden" og kommer seg på vingene med begge bena hengende under seg. Hun flyr hundre meter og deiser i bakken. Jeg sender Sophia etter og når hun er 3-4 meter unna spretter rypa opp igjen og tar til vingene igjen. Avgårde bærer det med rypa først og Sophia nesten i hale fjærene. Men rypa fortsetter ut mot et stup som bærer flere hundre meter ned i dalen. Heldigvis har Sophia vett til å stoppe før dette. Vel tilbake sender jeg henne ut og apporterer den rypa som ble igjen. Vi bestemmer oss for å se etter den tredje rypa på tur hjem, hvis den ikke har dratt så langt. Vi prøver oss høyere opp men det resulterer kun i noen markeringer av Sophia. På tur hjem går vi tilbake dit vi mente den siste rypa tok veien. Og sannelig hadde den kun fløyet få meter. Med oss i dag har vi også Salong geværet. Broderen får æren og prøve. Ett skudd vel plassert i halsen gjør at den er død momentant. Også denne får Sophia apportere. På tur tilbake ser vi flere fjellryper. Ikke alle like samarbeidsvillig men broderen sørger for ei til i sekken. En nydelig dag som jeg skal gjenta på slutten av uka hvis været holder seg.

November jakt og trening

Ikke før hadde jeg funnet Sophia så bar det til UNN med meg hvor jeg tilbrakte 14 dager. Nå er jeg vel hjemme og da var det tid for hunder som hadde ligget brakk i denne perioden. Vi har nå hatt flere trenings og jaktturer. Denne mandagen ble jeg invitert på jakt i lag med Stian Henriksen i hans hjem trakter. Han tok med seg Pointer Aiko mens jeg som vanlig dro med meg alle mine tre-er dårlig på etterlate noen hjemme når de ser på meg med bedende øyne. Vi slapp først Gorn og Aiko i lag, og begge hundene jobbet glimrende uten noen fugler. Så var det Nico og Aiko sin tur. Nico jobbet god og holdt god kontakt, men plutselig var han borte. Etter hvert var det bare å lete. Plutselig ser jeg Gorn som går fot ta stand ved siden av meg. Sammen går vi fram og opp kommer 6 ryper som trykker flott. Dermed skjer noe som ikke ofte skjer. To ryper faller på ett skudd. Håpet i det lengste at Nico stod i området men han dukker opp bak oss etter ti min. Sophia får sitt første sipp alene og går brukbart men ikke så stort. Etter hvert har jeg lyst å slippe henne med Aiko. Hun har tidligere kun prøvd seg med "hus" hundene og det har blitt mest tull. Regner med hun vil henge seg på Aiko men verdt å prøve. Hun tar seg en tur innom han men så er det slutt. Resten av tiden jobber hun helt selvstendig. Jakter greit og tidvis meget gode slag. Hun har over en times slipp med makker og her hele tiden helt selvstendig. Gjett om far var fornøyd. Blir ingen flere situasjoner denne dagen. Men en fin tur hadde vi og god uttelling på den ene muligheten.

I dag onsdag var det klart for storfugl jakt sammen med broderen. Dårlige forhold med litt snø på bakken som gjorde at det hørtes ut som å gå i en potetgull pose. Etter hvert letter en stor tiur men desverre utenfor skudd hold for noen av. På slutten av dagen tar Sophia en stand. Avanserer fram, men desverre letter storingen utenfor skuddhold. Men jenta fikk likevel vist at hun takler tiuren og gjorde akkurat som hun skulle. Ikke bli stående med lua i hånden, men raskt prøve å spikre fuglen. Til helgen tar jeg guttene med meg til Dividalen hvor vi skal prøve oss på både rypa og muligens tiuren også. Hvis jeg klarer blir det bare med Sophia. Har jo prøvd det før, men er jo helt til de andre to kikker på meg.

Når enden er god

Onsdag 14 oktober var jeg og May ute å luften Sophia og Aragorn oppe på Rustadfjellet. Når vi skulle ta kveld i syv tiden var plutselig begge hundene som sunket i jorden. Til å begynne med regnet vi med at det hadde tatt en liten sveip der opppe muligens etter noen ryper. Etter hvert skjønte vi at vi måtte begynne å lete. I over en time kjørte vi opp og ned fra fjellet og ropte og plystret uten resultat. På tur hjem fikk jeg en tlf fra Rune Hoholm som hadde motatt en tlf om at Aragorn var observert nede på E6 ved Rustahøgda. Vel nede var ingen av hundene å finne. Etter en tlf til politivakta i Tromsø fikk jeg beskjed om at en snarrådig mann hadde klart å få fatt på Aragorn som satt trygt i bilen hans. Men ingen Sophia hadde han sett. Fikk etter hvert melding at flere også hadde sett henne i åtte tiden, men nå var hun borte. Dermed var leteaksjonen i gang. Totalt var jeg de to neste dagene totalt ute i over 30 timer å letet. Sammen med meg var foruten min frue, Johnny Bratbakk, Kristian Berntsen, min bror Johnny og Arnfinn Steiro. Og flere ringte og tilbydde sin hjelp. Fredag formiddag kom Stian Henriksen og oppdretter og eier Geir B Larsen til å hjalp til. Klokken ett fant disse to henne under et vedskjul på sør siden av Andsvannet. Gjett om gleden var stor. På bildet er hun nettopp kommet ned og får litt velfortjent mat. Denne kvelden ble tilbrakt trygt i sofaen. Takk til alle som har hjulpet til og som tilbydde sin hjelp. Er evig takknemmelig.

Lørdag dro jeg til fjells igjen med henne for å se om to døgn ute hadde påvirket henne. Men neida. Hun gikk søksmessig bedre enn på lenge og virket slett ikke preget av hendelsen. To fugl arbeid ble det faktisk også på henne. Søndag var vi også ute til fjells og fortsatt jaktet hun godt og alt virket som før hun forsvant.

2VK i Vesterålen

Denne helga var det klart for VK start i Vesterålen. Etter en flott jakt høst, med to flotte turer sist uke, var det med en viss optimisme. Lørdag gikk kvalifiseringen i ett av NM terrengene. Jeg hadde sammen med Pointer Gard første slipp. Det skulle vise seg å være en heldig start på dagen. Gorn gikk flott og fikk masse terreng med seg. Når det ble opplyst om 2 min igjen, var Gorn på tur opp i skogen. Med fare for at han skulle forsvinne når innkalling skulle komme så styrte jeg han bort derfra og tilbake i mer åpent terreng der begge hundene allerede hadde vært. Var derfor litt skeptisk når han festet stand. Justerte en gang, og jeg gikk ned mot han. Ville ikke gamble med noen avstandsreis, så tre fire meter unna ga jeg reis, og han gikk på og rype kom. Ro i oppflukt og skudd og apporten gikk fint. Det jeg ikke hadde sett var at rypen løp foran han og tok til vingene akkurat i det jeg skulle gi reis. Dermed ble det et fugl arbeid uten reis. Etter første runde lå vi på topp. Men luringen Aiko til Stian Henriksen ført av Rune Hoholm ville være med på listen, og fikk seg et fugl arbeid uten reis i andre runde, pluss en tom stand. Jeg fikk slipp mot IS Frøya rett etter Aiko sitt fulg arbeid. Sjelden noe suksess å få slipp på ny slått fugl. Gjorde derfor en liten tabbe og snudde Gorn på flanken og dermed bommet han på noen ryper med få meter som Frøya fikk en fugl takning på(selv om hele partien kunne fortelle at det egentlig var en klar støkk) Dermed klatret Aiko forbi meg og ble belønnet med 1VK. Gorn fikk da 2VK. I finalen på Stormyra møtte et forferdelig skare føre oss på søndag. Den ene hunden etter den andre bukket under på føret. Gorn var med i begge runder som ble gjennomført uten resultat. Makker støkket fugl i hans første slipp så sjansen var der. Gratulere til IS Irsko med 1VK og ES Raino med 2VK finale.

Dividalen

Denne helga dro vi til Dividalen for første gang i år. Dette grunnet det elendige været på ytre strøk samt å skygge unna den verste elg jakta. Værmessig fikk vi som forventet et helt annet vær enn ytre og deler av indre strøk hadde. Knapt en regn dråpe. Men mye tåke gjorde at rypene glimret med sitt fravær. To usle forskremte fjellryper var alt vi så. På tur ned fra fjellet skremte vi ut en hare som behørlig ble felt og så apportert av Gorn. Ingenting å si på apport egenskapene hans. Ellers så har Sophia stagnert søksmessig. Det holder knapt klassenivå i UK, så hva som har skjedd vet ikke jeg. Vi får bare prøve å fortsette og legge vekk dressur og la henne få mest mulig positive frie opplevelser i terrenget. Gorn gikk som forventet godt, men fikk kjenne det på slutten av dagen da vi gikk i bratt og tungt terreng.

Jakt på Innlandet

Søndag hadde jeg med alle tre hundene på jakt. Litt mindre fugl å se denne gangen, men kan nok skyldes det været som har vært med mye regn, snø som kom og gikk. Fikk likevel fire fugl arbeid på Sophia og et søk som har bedret seg noe. Nico fikk seg også et par fugl arbeid og den eneste rypa som havnet i sekken ble det ikke skutt på men han som tok i "reisen". Gorn gikk glimrende og fikk seg en stand men fugl gikk før jeg klarte å komme opp. Nå håper vi bare at været kan bedre seg så det kan være mulig å komme seg ut uten å bli søkk våt.

Jakttur med Sophia

Onsdag dro vi på en liten jakttur etter jobb, og hadde kun med Sophia. Dette for at fokus skulle være kun på henne. Like etter slipp får hun to fine fugl arbeid. Står presist på fugl og får reis i en av dem. De neste tre kvarter går hun veldig godt og tydelig at fugl har gitt en vitamininnsprøytning. Etter hvert syns jeg hun dabber noe av og søket varierer veldig med god bredde men lite framdrift. På slutten av kvelden tar søket seg opp igjen og vi får ennå et fugl arbeid på henne. Det hyggelige er at vi får fellinger for henne og håper jakten gjør at modningen går framover. Her finnes ingen snarveier så jenta får modnes i sitt eget tempo. Først når jeg ser hun går stabilt til høyeste premie i UK vil hun bli startet på prøve.

Ingen VK suksess men flott start på jakta

Den 5-6 September tok vi turen til Saltfjellet for å starte Gorn i VK. Gorn gikk glimrende i sitt første slipp, men i andre slipp fikk vi slipp midt i et kratt hvor forrige slipp hadde oppe et helt kull. Det hele endte med at han og makker hadde fugl i lufta tre ganger uten at det var mulig å bedømme hva som skjedde. Dermed gikk vi på hodet ut av kvalifiseringen. Dermed ble søndagen brukt til å se på Geir B og søsteren til Gorn, Mafia som var i finalen. Det ble ingen premier i finalen på tross av greit med fugl. Noen taklet ikke fugl og de som hadde inne fugl arbeid holdt ikke kvaliteten gjennom dagen.

Onsdag 9. september dro vi avgårde på jakt jeg og min bror. Vi hadde tilgang til et privat terreng som vi var helt alene i. Vi hadde noen fine dager i fjellet(foruten været de to første dagene) Alle tre hundene ble felt over og jeg fikk en god status på godt og vondt. Sophia som har vært sterk søksmessig falt helt gjennom i jakta. De to første dagene holdt hun ikke engang klasse nivå i UK. Men fikk likevel flere fugl arbeid og fellinger for henne. Rolig i hver situasjon, men hvis det ikke falt fugl så satt hun til fugl var ute av syne og så full fart etter. Det hele ble tatt med et smil. Siste dag når været bedret seg ble også søket langt bedre. Så her snakker vi om ei pyse som lot seg påvirke av vind og regn. Hun bruker også for lang tid på gamle seter og lukt så her må vi nok bare ta tiden til hjelp og la henne modnes i sitt eget tempo. Nytter ikke ta noen snar veier.