Søndag morgen dro jeg og min bror Johnny på jakt på innlandet hvor vi er godt kjent fra før. Med oss hadde vi Aragorn og Nico. Vi var tidlig ute og mååte vente en stund i bilen på så pass lys at vi kunne starte turen mot fjells. Føret var midt i mellom ski og sko føre så begge deler ble like galt. Nico startet dagen og brukte ikke lang tid før vi fant han i stand. Like før sa jeg til Johnny at jeg syns han ble for rettlinjet og ikke brukte terrenget slik at han burde. Så masse rypespor han hadde gått rett forbi. Men denne gutten viste hva han gjorde. Litt lenger fram fant vi han i et flott stand. Når eg kom opp til Nico skulle jeg til å gå reisingsordre. Men før jeg fikk sagt noe reist han kanon i to etapper og opp kom enkelt fugl. Holdet ble litt drøyt og lyset ennå dårlig så det ene skuddet vi fikk avfyrt ble bom. Bare minutter senere fant vi Nico i ny stand. Denne gangen lettet fuglen når jeg kom opp til Nico og kastet seg akkurat da jeg fikk skutt bak en haug. En
nå en bom. Så var det Gorn sin tur. Han var tydelig tilbake i form slik jeg har sett han tidlig på høsten. Full fart og åpen som h....... Gikk sikker 5 minutter mellom hver gang vi så han. Så etter halv time fikk Nico prøve igjen uten at vi fant noe fugl. Men terrenget var fult av spor så her hadde vært bra med fulg det var det ikke tvil om. I Gorn sitt neste slipp trekker han an mot stand men løser så ut. Det resulterer i en kjemp støkk. Gutten er for rå kan jeg konstatere. Men som vanlig helt rolig i oppflukt. Han får sitte på oppfluktsstedet mens vi tar lunsj. I Nico sitt neste slipp går han fortsatt som en drøm. Han støkker to ryper som trykker veldig bra for han, men samtidig smeller han inn i en intens stand. På tur opp til Nico letter to skogryper som desverre heller ikke denne gangen kommer i sekken. Hmmm, skytingen er ikke helt som den bør være.... Lite etter ser vi en flokk på 10-12 fjellryper som flyger par hundre meter ovenfor oss. Vi følger denne flokken en stund og får felt 3 stykker. Siste gang vi har kontakt med dem finner vi Gorn i en flott stand, men fjellrypene løper som bare det nesten hundre meter opp i fjellsiden og bena er for møre til at vi orker følge på. Så jeg ber Gorn reise og han tar løs så snøen spruter opp lia og kommer faktis bare noen meter unna dem før de tar til vingene. På føytekommandoen setter han seg momentant. Dressuren er ihvertfall ikke noe å si på.
Siste del av dagen lar vi Nico og Gorn konkurrere om terrenget. Til å begynne med moderer Nico seg pga makker men etter noen minutter ser vi han igjen i kjent stil søksmessig. Etter en stund sier Johnny at han ser Nico i stand igjen. På tur opp roper han at Gorn kommer inn i området og tar opp fuglene ovenfor Nico. Så snart jeg ser han blåser jeg han ned. Tydelig at Gorn har et godt stykke igjen i forhold til å skjøte seg i konkurranse. Han har en lei tendens til å ønske å ordne opp i tingene selv og dette helst under konkurranse. Så vi må nok bruke litt mer tid før han er der han skal være. Men tror at med en del turer med fugl kontakt og trening med andre så kommer dette til å gå seg til. Har ikke lyst å ta bort den enorme djervheten han har i seg. Er sikker på at den kommer godt med når han om et år eller to skal få hevde seg i VK. Det siste stykket ned har vi en støkk på Nico og en støkk på oss førere. Hele veien tyder alle spor på at det har vært bra med fugl her. Oppsummeringen denne dagen er at Nico er en eminent viltfinner, men lar seg påvirke til tider av makker. Han er også litt for urolig i skuddet. Gorn er tilbake i form men blir i dag for åpen i søket sitt, og klarer ikke helt å holde hodet kaldt når vi mikser fugl og makker. Men med mengdetrening med fugl og godt lederskap så skal dette gå seg til.
Søndag morgen dro jeg og min bror Johnny på jakt på innlandet hvor vi er godt kjent fra før. Med oss hadde vi Aragorn og Nico. Vi var tidlig ute og mååte vente en stund i bilen på så pass lys at vi kunne starte turen mot fjells. Føret var midt i mellom ski og sko føre så begge deler ble like galt. Nico startet dagen og brukte ikke lang tid før vi fant han i stand. Like før sa jeg til Johnny at jeg syns han ble for rettlinjet og ikke brukte terrenget slik at han burde. Så masse rypespor han hadde gått rett forbi. Men denne gutten viste hva han gjorde. Litt lenger fram fant vi han i et flott stand. Når eg kom opp til Nico skulle jeg til å gå reisingsordre. Men før jeg fikk sagt noe reist han kanon i to etapper og opp kom enkelt fugl. Holdet ble litt drøyt og lyset ennå dårlig så det ene skuddet vi fikk avfyrt ble bom. Bare minutter senere fant vi Nico i ny stand. Denne gangen lettet fuglen når jeg kom opp til Nico og kastet seg akkurat da jeg fikk skutt bak en haug. En
nå en bom. Så var det Gorn sin tur. Han var tydelig tilbake i form slik jeg har sett han tidlig på høsten. Full fart og åpen som h....... Gikk sikker 5 minutter mellom hver gang vi så han. Så etter halv time fikk Nico prøve igjen uten at vi fant noe fugl. Men terrenget var fult av spor så her hadde vært bra med fulg det var det ikke tvil om. I Gorn sitt neste slipp trekker han an mot stand men løser så ut. Det resulterer i en kjemp støkk. Gutten er for rå kan jeg konstatere. Men som vanlig helt rolig i oppflukt. Han får sitte på oppfluktsstedet mens vi tar lunsj. I Nico sitt neste slipp går han fortsatt som en drøm. Han støkker to ryper som trykker veldig bra for han, men samtidig smeller han inn i en intens stand. På tur opp til Nico letter to skogryper som desverre heller ikke denne gangen kommer i sekken. Hmmm, skytingen er ikke helt som den bør være.... Lite etter ser vi en flokk på 10-12 fjellryper som flyger par hundre meter ovenfor oss. Vi følger denne flokken en stund og får felt 3 stykker. Siste gang vi har kontakt med dem finner vi Gorn i en flott stand, men fjellrypene løper som bare det nesten hundre meter opp i fjellsiden og bena er for møre til at vi orker følge på. Så jeg ber Gorn reise og han tar løs så snøen spruter opp lia og kommer faktis bare noen meter unna dem før de tar til vingene. På føytekommandoen setter han seg momentant. Dressuren er ihvertfall ikke noe å si på.
Siste del av dagen lar vi Nico og Gorn konkurrere om terrenget. Til å begynne med moderer Nico seg pga makker men etter noen minutter ser vi han igjen i kjent stil søksmessig. Etter en stund sier Johnny at han ser Nico i stand igjen. På tur opp roper han at Gorn kommer inn i området og tar opp fuglene ovenfor Nico. Så snart jeg ser han blåser jeg han ned. Tydelig at Gorn har et godt stykke igjen i forhold til å skjøte seg i konkurranse. Han har en lei tendens til å ønske å ordne opp i tingene selv og dette helst under konkurranse. Så vi må nok bruke litt mer tid før han er der han skal være. Men tror at med en del turer med fugl kontakt og trening med andre så kommer dette til å gå seg til. Har ikke lyst å ta bort den enorme djervheten han har i seg. Er sikker på at den kommer godt med når han om et år eller to skal få hevde seg i VK. Det siste stykket ned har vi en støkk på Nico og en støkk på oss førere. Hele veien tyder alle spor på at det har vært bra med fugl her. Oppsummeringen denne dagen er at Nico er en eminent viltfinner, men lar seg påvirke til tider av makker. Han er også litt for urolig i skuddet. Gorn er tilbake i form men blir i dag for åpen i søket sitt, og klarer ikke helt å holde hodet kaldt når vi mikser fugl og makker. Men med mengdetrening med fugl og godt lederskap så skal dette gå seg til.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar