Dagen da hunden gjorde alt rett men skytteren sviktet

I dag gikk turen til fjells her på innlandet. Tydelig at dagene nå blir bare kortere og kortere. Gikk fra bilen vel halv ti og halv elve i terrenget. Ikke mye igjen av dagen da. Når man i tillegg må lete litt etter rypene i disse tider med lite snø så blir det hele svært intensivt. Var alene og hadde kun Sophia med meg. Hun starter ut i stor fart og jakter som jeg ikke har sett siden før høst jakta startet. Var til og med borte noen minutter av og til. Dette lovet bra syns jeg. Jeg prøver ganske høyt men det går lenge uten at vi ser noen ting. Etter hvert blir Sophia borte i åpent terreng foran meg. Håpet vokser hos meg, står hun? Og joda, finner henne i en stilfull stand litt lengre fram. Når hun ser jeg komme siger hun på. Jeg må prate rolig til henne for at hun ikke skal gå videre. Prøver å plassere meg litt høyere i terrenget enn henne, men ikke så enkelt så glatt som det er enkelte plasser. Når jeg er på linje med henne går hun villig fram, samtidig som jeg prøver å finne fot feste. Rypa kommer opp og går overraskende rett over hodet hennes og motsatt vei enn eg trudde. Dermed kom jeg helt på etterskudd når jeg prøvde å felle. Ble bom, men får stoppet Sophia etter 15-20 meter. Vi snur da og jeg trekker ennå høyere på retur. Sophia går ennå høyere enn meg og slår langt fram i terrenget. Samtidig i mottsatt retning ser jeg noen skog ryper letter uten av noen av oss er i nærheten. Mens jeg går mot der dem kom fra, ser jeg henne jobber oppover fjellet flere hundre meter foran meg. Det går noen minutter og hun kommer ikke tilbake. Finner ut at jeg må bare ta veien tilbake og lete etter henne. Går ikke mange meter så står hun i en flott stand foran meg. Har ikke klart å se at hun helt riktig hadde slått tilbake mot meg med vinden. Når jeg kommer bak henne går hun villig på, og presist kommer det flere ryper som trykker utmerket for oss. Men dette var ikke dagen min. Bom igjen. Sophia får jeg stoppet etter ca 40 meter. Mens jeg skal lade opp kommer flere ryper opp nesten mellom bena mine. Snakk om å trykke så sent på høsten. Vi finner igjen noen av rypene men nå vil de ikke lengre vente på oss og letter utenfor hold. Like før vi skal avslutte støkker Sophia en stegg på tur ut i medvind. Var bare å konstatere at i dag befester Sophia sitt varemerke med å ta vare på sine sjanser og skape flotte jaktbare situasjoner. Mens skytteren fikk stryk. I dag var også søket flott og det selv om hun gikk kontinuerlig i nesten tre timer. Nå syns jeg vi er inne i en periode med flott progresjon. Håper det fortsetter. Hadde jeg skulle gitt henne en premie i dag, hadde det blitt 1UK.