I disse tider blir det mer enn nok tid til hunder og jakt. I dag tok vi turen ut her på innlandet. Det var et nydelig vær, vindstille og -1 grad. Desverre er det svært lite snø for tiden så rypa kan være vanskelig å finne. I det som normalt er flott skogrype terreng var det ikke noe å finne. Det nærmeste vi kom var en tom stand.Dermed var det bare å fortsette opp i høyden for å utfordre eventuelle fjellryper. Etter hvert ser jeg Sophia ta en stand i ei bratt li. Hun avanserer oppover med tydelig noe i nesen. Men så mister hun strålen. Og her skjer det som jeg virkelig setter pris på. I stede for å fortsette framover på lykke og fromme, slipper hun seg ned igjen til dit hun først tok stand. Finner strålen igjen og tar en ny flott stand. Avanserer kjapt framover 20-30 meter og ny stand. Når jeg nærmer meg går hun villig på og reiser presist 3 ryper. Vi feller to ryper. Plutselig "står den ene opp fra døden" og kommer seg på vingene med begge bena hengende under seg. Hun flyr hundre meter og deiser i bakken. Jeg sender Sophia ette
r og når hun er 3-4 meter unna spretter rypa opp igjen og tar til vingene igjen. Avgårde bærer det med rypa først og Sophia nesten i hale fjærene. Men rypa fortsetter ut mot et stup som bærer flere hundre meter ned i dalen. Heldigvis har Sophia vett til å stoppe før dette. Vel tilbake sender jeg henne ut og apporterer den rypa som ble igjen. Vi bestemmer oss for å se etter den tredje rypa på tur hjem, hvis den ikke har dratt så langt. Vi prøver oss høyere opp men det resulterer kun i noen markeringer av Sophia. På tur hjem går vi tilbake dit vi mente den siste rypa tok veien. Og sannelig hadde den kun fløyet få meter. Med oss i dag har vi også Salong geværet. Broderen får æren og prøve. Ett skudd vel plassert i halsen gjør at den er død momentant. Også denne får Sophia apportere. På tur tilbake ser vi flere fjellryper. Ikke alle like samarbeidsvillig men broderen sørger for ei til i sekken. En nydelig dag som jeg skal gjenta på slutten av uka hvis været holder seg.
r og når hun er 3-4 meter unna spretter rypa opp igjen og tar til vingene igjen. Avgårde bærer det med rypa først og Sophia nesten i hale fjærene. Men rypa fortsetter ut mot et stup som bærer flere hundre meter ned i dalen. Heldigvis har Sophia vett til å stoppe før dette. Vel tilbake sender jeg henne ut og apporterer den rypa som ble igjen. Vi bestemmer oss for å se etter den tredje rypa på tur hjem, hvis den ikke har dratt så langt. Vi prøver oss høyere opp men det resulterer kun i noen markeringer av Sophia. På tur hjem går vi tilbake dit vi mente den siste rypa tok veien. Og sannelig hadde den kun fløyet få meter. Med oss i dag har vi også Salong geværet. Broderen får æren og prøve. Ett skudd vel plassert i halsen gjør at den er død momentant. Også denne får Sophia apportere. På tur tilbake ser vi flere fjellryper. Ikke alle like samarbeidsvillig men broderen sørger for ei til i sekken. En nydelig dag som jeg skal gjenta på slutten av uka hvis været holder seg.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar