Fantastiske Senja

I dag tok jeg turen til Senja for å prøve finne føre som er bedre enn vi har her på Innlandet. Og det fikk man til gangs. Ved å kjøre til kysten fant jeg nærmest turbo føre. Gorn viste sterk søks kapasitet, men av og til er det noe som heter best uten ball. Sophia starter veldig friskt og fikk med seg mye terreng. Fant henne etter hvert i en litt usikker stand. Når jeg nærmet meg justerte hun i flere omganger til en stram og sikker stand. På tur opp til henne gikk en enkelt rype før jeg fikk gitt reis. Hun var rolig i oppflukt og skudd. Senere måtte vi ta en omvei i terrenget da vi møtte på en svært så nysgjerrig og tam rein flokk. I flere hundre meter fulgte de oss på bare 3-4 meters avstand. Måtte faktisk ta spring fart og løpe mot dem med masse rop før de trakk seg litt unna. Traff senere på samene som var eier, og de bare flirte når jeg fortalte om oppførselen. Reinen var vant med å bli matet så derfor gjorde de som de gjorde kunne de fortelle.

Senere finner jeg Sophia i en ny stand. Når jeg kommer opp til henne, reiser hun en rype villig og presist og er helt rolig i oppflukt og skudd. Søksmessig har hun som tidligere noe å gå på. Starter friskt, får en periode med litt lavere intensitet, men avslutter glimrende. Om det holder til høyeste premie er jeg for tiden litt usikker på. Men til helgen skal Stian Henriksen stille henne begger dager på Senja, så får vi se. Under Senja prøven holder vi nå på å framskaffe kun terreng ute ved kysten der føret er glimrende og det skal være godt med ryper. De som ikke har meldt seg på har ennå sjansen. Ellers vil de kanskje angre.