Ingen NNM suksess

Det ble en kort start på åpningen av sesongens jaktprøver. I VK NNM kvalifisering så fikk jeg slipp mot ES Perle til Stig Kvernmo. Begge hundene la seg avgårde ned i terrenget og ble borte for oss. Mens vi speider nedover terrenget etter dem, så dukker de plutselig opp langt bak oss. Det oppdager jeg i det Stig Brøler sitt til Perle. Jeg blåser instinktivt i fløyta uten å ane hva som skjer. Begge hundene klapper i bakken. Så ber den ene dommeren oss kalle inn. Det viste seg at Perle støkket en rype med Gorn like bak. Begge hundene får 5-6 meter (i nedoverbakke) før vi får satt dem. Men i VK i dag var dette for mye for dommeren. Dermed rakk vi 3 minutter før det var slutt. Å bli sendt heim pga "ramp" var vel det siste jeg hadde tenkt på.
Søndagen gikk jeg da som dommer elev i lag med Knut F Olsen i et parti med 13 hunder. Vi fikk oppleve hunder med søk i alle kategorier. Ingen hunder klarte ta vare på de sjansene de fikk og ingen premie. 12 ryper på vingene på 9,5 time er vel heller ikke noe luksus.
Vil gratulere pointere som gjorde det bra i helgen. Ørntuas Aiko og Ørntuas Rypa begge med 1VK i kvalifisering, og Ravkloas Dreng som ble Nord-Norsk mester med 1VK finale.

Treningshelg

Også denne helga fikk vi oss en gjennomkjøring. Var ute og fikk slippe Gorn nesten 4 timer i strekk på søndag. Han går som en pisket skinn, og den største bekymringen til helga er formatet som er større enn jeg skulle ønske. Så tiden får bare vise om det går seg til eller jeg heller må ta et elevarbeid i kvalitetsklassen på søndag.

Høsten i vasken for Boromir

Etter de siste treningsturene har jeg oppdaget at Boromir har blitt litt halt etter å ligget et par timer. Dette har raskt gått over, men så samtidig at han var litt forsiktig med å belaste ene bak foten. Så i går gikk turen til Lars Haugene på Finnsnes Dyreklinikk. Det ble røntgen av både rygg, bak føtter og hoftene. Som Lars sa når vi skulle se gjennom bildene. "La oss ta det positive først, hoftene ser veldig fine ut" Det viser seg at kneet på venstre bak fot har fått seg en kraftig smell. Enten vridning eller en strekk som har medført noe forkalkning i kneet.
Dermed må Boromir holdes i totalt ro i seks uker før vi kan ta en kontroll og se om det har blitt bra. Dette var en kjedelig melding når vi nå skulle starte opptrening og lage jakt hund av han til jakta. Det betyr at første delen av jakta går i vasken for hans del. I slutten av september får jeg håpe jeg kan starte forsiktig trening igjen. Får bare håpe han er klar til vi skal på valpe treff i Enköping den 9. oktober.
Fikk i dag beskjed om at Nico som er i Tromsø har vært å trødd over så blir ro på han også en tid. Som man sier, " En ulykke kommer sjelden alene"

Treningshelg

Denne helgen har vi vært i treningsterrenget alle tre dager. Gorn er sterk og har et stort og kraftig søk. Kanskje til tider noe åpen, så må nok ta en liten prat med han hvis det skal holde til første prøvestart. Lille gutt Boromir begynner også å nærme seg et premieverdig søk. Har fart i massevis men fortsatt ikke med den store planen. Det jeg ikke liker er at etter å ligget i ro noen timer etter de siste treningene så halter han på en av bak føttene. Så i morgen er det tur til dyrelegen og røntgen. Så få vi krysse fingrene og håpe det ikke er noe alvorlig som kan ødelegge hans første jakt.

Boromir har tatt apportbeviset

Torsdag 7 august var tiden inne for å prøve å ta apportbeviset på Boromir. Han er nå 11 månder. Skulle ha gjort det en stund men når jeg fikk sjans å kapre Ketil Sollid som var innom så var det bare å hive seg til. Boromir gjorde et raskt og effektivt apportsøk og leverte rypa trygt hos meg så da var det skriftlige beviset på plass.
Har nu hatt 6 forskjellige hunder som har tatt apportbevis og bare den første brukte jeg tvangsmetoden på. De 5 siste har jeg gjort det langt enklere med. Ved å starte med lyst apport så snart de kommer hjem til meg legger jeg et godt grunnlag. Relativt raskt tar jeg fram frossen rype som de som oftest bare lukter på og forlater. Mitt neste skritt er da å ta fram en av de erfarne apportørene og la dem apportere noen ganger mens unghunden må sitte å se på. Så hives rypa ut og lar dem begge konkurrere om den. Etter hvert må den voksne sitte å se på mens unghunden får sjansen. Kan love at unghunden da sjelden lar sjansen gå fra seg for å sikre "byttet" Når den så apporterer greit blir det masse skryt. Når så unghunden nærmer seg voksen klassen begynner jeg da bare å kreve at den skal hente. Kan forsikre at for min del har denne medtoden fungert utmerket og har siden det hatt svært stødige apportører som både henter fugl og til og med skutt hare.

Første tur i treningsterrenget

Søndag 3 august dro jeg og Johnny Brattbakk med hundene i treningsterrenget på Senja. Jeg hadde med Gorn og Boromir som har vært her et par turer med Morten. Johnny hadde med seg en av sine vaktler som vi etter hvert satte ut i terrenget. Raki til Johnny ble sluppet på og fikk etter hvert en fin stand på fuglen. Jeg fikk da anledning til å leie Boromir opp bak henne noe som resulterte i egen stand. Etter hvert la vi fuglen ut slik at Boromir alene fikk muligheten fortsatt under kontroll. Han tok da sine første selvstendige stander og vi fikk trent litt på ro i oppflukt med hjelp av far. Absolutt nyttig trening for en unghund som aldri før har tatt stand. Jeg fikk også bekreftet at Boromir innehar en enorm fart og et greit format men fortsatt litt planløst da han ikke helt vet hva han leter etter. Når han ble sluppet i lag med Johnny sine hunder måtte jeg føre han litt aktivt i forhold til selvstendigheten. Men det er helt normalt for en hund som langt fra har våknet. Gorn syns jeg var i overraskende form etter ferien og tydelig at hundepasser Ole Elverum har holdt han i form i sommer. På bildene ser dere Boromir i stand mens far holder lina.

Rapport fra Gorn sitt første kull

Valpene etter Gorn og Viijägarens Vilda er nå 11 måneder. Fra oppdretter i Sverige har jeg fått rapport om at to av avkommene Allegro og Zeta allerede har hatt sine fuglearbeid men ennå er litt ungdommelig i søket. Bildene er av disse to. Min egen Boromir har fått et par treningsturer på Senja med Morten Nordhus mens vi har feriert. Han kan melde om at Boromir har et bra søk med masse fart men ikke helt skjønner hva han springer for så små fuglene er fortsatt veldig spennende. Det skal bli morsomt å dra til Sør Sverige i oktober for å møte avkommene fra Sverige. Vi får håpe at jakta her nord også gjør at Boromir har våknet til den tid.