Jakt og treningstur på Senja

I dag ble det sen avgang da lørdagskvelden ble brukt til lutefisk fest. Turen gikk til Kaperdalen på Senja, da jeg hadde hagla med og tenkte å jakte litt. Føret og været var av den varierte sorten. Fra oppholdsvær til tette snø byger, og godt føre til nærmest svømme føre. Men begge hundene jobbet godt, og nå har Sophia kun fokus på jakt så begge hundene kunne slippes samtidig, for å gi dem konkurranse. Første del av dagen gikk uten at jeg så noen ryper og heller ingen spor etter dem. Flyttet meg lengre ned i dalen der det har vært mindre vind men desto tyngre føre. Etter hvert tar Sophia det rette valget og skjener til høyre mens Gorn slår fram i terrenget. Hun fester en flott stand, og det er bare å klatre opp mot henne. Hagla gjøres klar. Når jeg er ca. femten meter unna ser jeg ei rype på bakken to meter foran Sophia. Lengre vil ikke rypene vente før de tar til vingene. Sender et skudd etter uten at noe rype går i bakken, men Sophia er rolig i oppflukt og skudd. Hun får utrede og så legger jeg ut apport rype som jeg alltid nå på vinteren har med. Apporten går helt smertefritt. Har funnet ut at det å legge inn et moment etter fuglene er gått på vingene er svært effektivt i forhold til ro i oppflukt. Når jeg er ferdig med fugl arbeidet er Gorn borte. Jeg finner han par hundre meter lengre opp i en stand. Han går villig på men det er desverre tomt. Like før bilen blir begge hundene borte i samme område og ut kommer ei rype uten at jeg ser hva som skjer. Når jeg kommer fram befinner begge hundene seg i ro der rypa hadde sitt leie. Mer ryper ser vi ikke, men en fin gjennomkjøring for både hunder og eier. Skal prøve meg på nytt senere i denne uka.

Anders Wassbergs Oppdretterpris 2010 til Kennel Barentsviddas

De største gratulasjoner går til Geir B. Larsen og Ingrid Salvesen som for 2010 fikk Norsk Pointerklubb sin største hederspris til oppdrettere. Denne prisen gies til oppdretter av det kullet som har flest hunder med 1UK-og kravet er min. 3 forskjellige avkom med 1UK. Med kullet etter Italiensk importen Giga og Black Luckys Copiad var det hele 5 avkom med 1UK. Barentsviddas Dolly, Kim, Sortebill, Hardy og Sophia som jeg selv har. I tillegg har både Sortebill, Hardy og Dolly tatt steget opp i VK med 1AK. Både Dolly og Sortebill er i tillegg blitt NUCH. Slikt er det bare å ta av seg hatten for.

2011

Nå er det lenge siden sist det har vært oppdateringer her. Kommer rett og slett av at man har vært lei hele siden. Siden sist har det ikke skjedd all verden. Fikk dømt på to prøver i høst hos Ofoten og Vesterålen. Har ikke stilt noe selv da fokus har vært mye jakt. Hundene har stort sett fungert godt, og endelig har det vært Gorn som har imponert med utrolig utnyttelse av sine sjanser. Nå er vi startet på nytt år, og allerede har vi hatt en tur til Arnøya med grei gjennomkjøring. For øyeblikket er det fult liv i heimen med høy løpsk tispe og en hannhund som gjerne vil smake sorten.

Vinterens planer på hundefronten er først og fremst 1AK på Sophia. Om vi når dette målet får tiden vise. Pr nu syns jeg hun mangler litt i stabilitet, men hvem vet. Gorn har i utgangspunktet NM som mål. Om det blir flere VK starter vet jeg ikke helt ennå. Hvis ikke blir han med på Sophia sine AK starter slik at jeg får matchet og kalibrert han. Ellers så har jeg foreløpig sagt ja til å dømme på Senja prøven, 1 dag på Vannøya og 1 dag på vår prøve på Altevatn. Om det blir mer dømming er nok ikke usansynelig.

Vel gjennomført autorisasjonsprøve

Da var autorisasjonsprøven på Kongsvold over, og jeg kom godt gjennom den. Det var 3 dager med intensiv jobbing og mye sommerfugler og høye skuldre. Man hadde på forhånd hørt mange "skrekk" historier om måten man ble behandlet av sensorene, men her ble alt gjort til skamme. Sentralt dommerutvalg i FKF hadde gjort en strålende jobb både før og i løpet av disse dagene. Jeg har kun positive ting å si om sensor korpset. De var helt unik i måten å få oss kandidater til å senke skuldrene. Så lenge man var trygg på det man gjorde og kunne argumentere for sine avgjørelser , hørte vi lite til sensorene underveis. Tirsdag som var siste dag og hvor AK stod på agendaen ble en relativ kort dag, med kun fire slipp. Etter dette ble vi alle kandidater ropt bort til sensorene med beskjed om at alle hadde bestått. Årets kull var på 24 kandidater, og hele 21 av dem kunne dra fra Kongsvold som dommere. Desverre har jeg vært opptatt de to første jaktprøve helgene og ikke hatt anledning til å dømme, men 4-5 september reiser jeg til Ofoten for å dømme 2 dager der. Om det blir noen prøve start i høst bestemmer jeg meg ikke før første jakt uke er unnagjort. Hvis ikke blir det å dømme par helger i oktober istede.

Vintersesongen over

Da var årets vinter sesong over. Nå står det hvile på programmet både for eier og hunder. Sesongen har ikke gitt de store resultater. Men nådde likevel målet om 1UK på Sophia. Nå blir det prøvestart på henne først når jeg ser hun er klar for 1AK. Om det blir høst eller vinter vil tiden vise. Hun har i vinter vist utrolige takter på trening. Ved gjennomgang av treningsturene kan jeg notere 42 fugl arbeid på henne bare etter jul. Og det på tross av at det ikke akkurat bugner av fugl her. Men hun er flink å ta vare på sjansene sine. Støkk har nesten ikke forekommet. Likevel har hun ennå noe å gå på i forhold til egen konsentrasjon i konkurranse. Planen framover blir å prøve komme gjennom autorisasjonen på Kongsvold i august. Går det veien, så blir det vel å måtte dømme en del utover høsten.

1UK på Sophia

Endelig skulle vi lykkes. Har vært en vinter med noen uk starter med Sophia. Enten med fremmede førere eller på svømme føre, og få sjanser på fugl. I går 11 april stilte jeg henne selv og det var siste mulighet for Artic Cup billetten. Like etter hun hadde side 60 min. fikk hun samstand med makker. Jeg rakk ikke til da jeg var å letet etter henne. Makker reiste både sin hund og min, og begge hunder reiste villig og presist. Sophia lot seg roe på kraftige tilrop fra dommer Jostein Jensen. Det enste jeg fikk sett var begge hundene i stand og så ble det skutt og en masse roping. Var derfor svært spent når jeg kom fram og måtte vente på dommerens utredning. Skjønte det var nå eller aldri. Så gleden var stor da Jostein kunne fortelle at hun nå ble avsluttet med en 1UK. Så nå bærer det til Alta på torsdag og Artic Cup. Hvordan det går vet vi først på fredag.

Sesongoppkjøring

Nå er det lenge siden sist denne siden har blitt oppdatert, men har vært lite å skrive om fram til slutten av januar. Vært mye ute med hundene siden i november, men har vært lite eller ingen fugl å finne. I tillegg fikk Sophia løptid i slutten av desember så ble et naturlig lite avbrekk etter det. Men fra slutten av januar har vi vært i full gang igjen. Stian Henriksen var så hyggelig å ta med seg Sophia til Arnøya i starten av februar. Der fikk hun tross vanskelig føre med lite eller ingen snø notert seg for noen fugl arbeid og et flott søk. 8-10 februar tok Stian, jeg og en kompis av Stian(Dagfinn) turen til Vannøya. Heldig som vi var kom det brukbart med snø dagene før vi kom dit. Der ute fikk jeg en god status rapport på alle hundene mine. Nico og Gorn var helt på vidda første dagen, den ene med rettlinjen og planløst søk og den andre så åpen at det ikke holdt noe klassenivå. Men søksmessig tok de seg inn etter hvert. Sophia derimot imponerte fra første stund. Et god 1 premie søk alle dager og tryllet fram fugl etter fugl. I løpet av to korte og en skikkelig dag kunne hun notere seg før 16 fugl arbeid. Når Nico hadde 4 og Gorn 3 på samme tid sier det litt om den lille men så store damen. Jeg hadde et mål om rundt 15 fugl arbeid før første prøve start på henne, og det målet er førr lengst nådd.

Det er framover i sesongen henne jeg kommer til å satse på. Hun blir nå stilt begge dager på Senja prøve, og to dager på Vannøya. Ellers blir det for min del en del elev arbeid i vinter. Målet for Sophia er å kvalifisere seg til Artic Cup. Så får vi se om vi når det målet etter hvert. Gorn får kun VK start i NM, og skal han ha noe der å gjøre må mye skje fram til da.

Dagen da hunden gjorde alt rett men skytteren sviktet

I dag gikk turen til fjells her på innlandet. Tydelig at dagene nå blir bare kortere og kortere. Gikk fra bilen vel halv ti og halv elve i terrenget. Ikke mye igjen av dagen da. Når man i tillegg må lete litt etter rypene i disse tider med lite snø så blir det hele svært intensivt. Var alene og hadde kun Sophia med meg. Hun starter ut i stor fart og jakter som jeg ikke har sett siden før høst jakta startet. Var til og med borte noen minutter av og til. Dette lovet bra syns jeg. Jeg prøver ganske høyt men det går lenge uten at vi ser noen ting. Etter hvert blir Sophia borte i åpent terreng foran meg. Håpet vokser hos meg, står hun? Og joda, finner henne i en stilfull stand litt lengre fram. Når hun ser jeg komme siger hun på. Jeg må prate rolig til henne for at hun ikke skal gå videre. Prøver å plassere meg litt høyere i terrenget enn henne, men ikke så enkelt så glatt som det er enkelte plasser. Når jeg er på linje med henne går hun villig fram, samtidig som jeg prøver å finne fot feste. Rypa kommer opp og går overraskende rett over hodet hennes og motsatt vei enn eg trudde. Dermed kom jeg helt på etterskudd når jeg prøvde å felle. Ble bom, men får stoppet Sophia etter 15-20 meter. Vi snur da og jeg trekker ennå høyere på retur. Sophia går ennå høyere enn meg og slår langt fram i terrenget. Samtidig i mottsatt retning ser jeg noen skog ryper letter uten av noen av oss er i nærheten. Mens jeg går mot der dem kom fra, ser jeg henne jobber oppover fjellet flere hundre meter foran meg. Det går noen minutter og hun kommer ikke tilbake. Finner ut at jeg må bare ta veien tilbake og lete etter henne. Går ikke mange meter så står hun i en flott stand foran meg. Har ikke klart å se at hun helt riktig hadde slått tilbake mot meg med vinden. Når jeg kommer bak henne går hun villig på, og presist kommer det flere ryper som trykker utmerket for oss. Men dette var ikke dagen min. Bom igjen. Sophia får jeg stoppet etter ca 40 meter. Mens jeg skal lade opp kommer flere ryper opp nesten mellom bena mine. Snakk om å trykke så sent på høsten. Vi finner igjen noen av rypene men nå vil de ikke lengre vente på oss og letter utenfor hold. Like før vi skal avslutte støkker Sophia en stegg på tur ut i medvind. Var bare å konstatere at i dag befester Sophia sitt varemerke med å ta vare på sine sjanser og skape flotte jaktbare situasjoner. Mens skytteren fikk stryk. I dag var også søket flott og det selv om hun gikk kontinuerlig i nesten tre timer. Nå syns jeg vi er inne i en periode med flott progresjon. Håper det fortsetter. Hadde jeg skulle gitt henne en premie i dag, hadde det blitt 1UK.

Rapport fra sist jakt

I disse tider blir det mer enn nok tid til hunder og jakt. I dag tok vi turen ut her på innlandet. Det var et nydelig vær, vindstille og -1 grad. Desverre er det svært lite snø for tiden så rypa kan være vanskelig å finne. I det som normalt er flott skogrype terreng var det ikke noe å finne. Det nærmeste vi kom var en tom stand.

Dermed var det bare å fortsette opp i høyden for å utfordre eventuelle fjellryper. Etter hvert ser jeg Sophia ta en stand i ei bratt li. Hun avanserer oppover med tydelig noe i nesen. Men så mister hun strålen. Og her skjer det som jeg virkelig setter pris på. I stede for å fortsette framover på lykke og fromme, slipper hun seg ned igjen til dit hun først tok stand. Finner strålen igjen og tar en ny flott stand. Avanserer kjapt framover 20-30 meter og ny stand. Når jeg nærmer meg går hun villig på og reiser presist 3 ryper. Vi feller to ryper. Plutselig "står den ene opp fra døden" og kommer seg på vingene med begge bena hengende under seg. Hun flyr hundre meter og deiser i bakken. Jeg sender Sophia etter og når hun er 3-4 meter unna spretter rypa opp igjen og tar til vingene igjen. Avgårde bærer det med rypa først og Sophia nesten i hale fjærene. Men rypa fortsetter ut mot et stup som bærer flere hundre meter ned i dalen. Heldigvis har Sophia vett til å stoppe før dette. Vel tilbake sender jeg henne ut og apporterer den rypa som ble igjen. Vi bestemmer oss for å se etter den tredje rypa på tur hjem, hvis den ikke har dratt så langt. Vi prøver oss høyere opp men det resulterer kun i noen markeringer av Sophia. På tur hjem går vi tilbake dit vi mente den siste rypa tok veien. Og sannelig hadde den kun fløyet få meter. Med oss i dag har vi også Salong geværet. Broderen får æren og prøve. Ett skudd vel plassert i halsen gjør at den er død momentant. Også denne får Sophia apportere. På tur tilbake ser vi flere fjellryper. Ikke alle like samarbeidsvillig men broderen sørger for ei til i sekken. En nydelig dag som jeg skal gjenta på slutten av uka hvis været holder seg.

November jakt og trening

Ikke før hadde jeg funnet Sophia så bar det til UNN med meg hvor jeg tilbrakte 14 dager. Nå er jeg vel hjemme og da var det tid for hunder som hadde ligget brakk i denne perioden. Vi har nå hatt flere trenings og jaktturer. Denne mandagen ble jeg invitert på jakt i lag med Stian Henriksen i hans hjem trakter. Han tok med seg Pointer Aiko mens jeg som vanlig dro med meg alle mine tre-er dårlig på etterlate noen hjemme når de ser på meg med bedende øyne. Vi slapp først Gorn og Aiko i lag, og begge hundene jobbet glimrende uten noen fugler. Så var det Nico og Aiko sin tur. Nico jobbet god og holdt god kontakt, men plutselig var han borte. Etter hvert var det bare å lete. Plutselig ser jeg Gorn som går fot ta stand ved siden av meg. Sammen går vi fram og opp kommer 6 ryper som trykker flott. Dermed skjer noe som ikke ofte skjer. To ryper faller på ett skudd. Håpet i det lengste at Nico stod i området men han dukker opp bak oss etter ti min. Sophia får sitt første sipp alene og går brukbart men ikke så stort. Etter hvert har jeg lyst å slippe henne med Aiko. Hun har tidligere kun prøvd seg med "hus" hundene og det har blitt mest tull. Regner med hun vil henge seg på Aiko men verdt å prøve. Hun tar seg en tur innom han men så er det slutt. Resten av tiden jobber hun helt selvstendig. Jakter greit og tidvis meget gode slag. Hun har over en times slipp med makker og her hele tiden helt selvstendig. Gjett om far var fornøyd. Blir ingen flere situasjoner denne dagen. Men en fin tur hadde vi og god uttelling på den ene muligheten.

I dag onsdag var det klart for storfugl jakt sammen med broderen. Dårlige forhold med litt snø på bakken som gjorde at det hørtes ut som å gå i en potetgull pose. Etter hvert letter en stor tiur men desverre utenfor skudd hold for noen av. På slutten av dagen tar Sophia en stand. Avanserer fram, men desverre letter storingen utenfor skuddhold. Men jenta fikk likevel vist at hun takler tiuren og gjorde akkurat som hun skulle. Ikke bli stående med lua i hånden, men raskt prøve å spikre fuglen. Til helgen tar jeg guttene med meg til Dividalen hvor vi skal prøve oss på både rypa og muligens tiuren også. Hvis jeg klarer blir det bare med Sophia. Har jo prøvd det før, men er jo helt til de andre to kikker på meg.