Årets siste jakprøve

Helga 25-26 oktober dro jeg til Tromsø Hundklubb Fuglehundgruppa sin jaktprøve i Tromsø. Dette var årets siste jaktprøve og Gorn sin 3 start i høst. De hadde 1 dags VK, og var ikke veldig optimistisk når prøven er så seint, rypene hvite og snøen fraværende på Tromsø øyene. Gorn gikk glimrende hele dagen, og var med til siste slutt. Han var gjennom dagen ranger mot toppen på søk, men fikk desverre ingen fugl i hans tre slipp. Det var to hunder som taklet fuglen denne dagen selv om de aller fleste hadde sine sjanser. Breton Pirelle og Øystein Gamst fikk et fugl arbeid med reis, men hadde sjans på fugl og litt minus på åpent søk, men på sin første VK start ble det en vel fortjent 2VK. Øystein Nylund og Achilles fikk på tampen av sitt andre slipp et fugl arbeid uten reis, men ingen minus, og dermed en flott 1VK. Gratulere til dere begge. Dermed ble Gorn rangert som nr. 3 bak disse to når dagen var over. Hadde kun trengt et fugl arbeid uten reis for å være på topp i dag.

Søndag gikk jeg elevarbeid i AK med dommerene Erik Olsen og Øyvind Holm. Ble en dag hvor jeg lærte utrolig mye fra to karer som hadde autorisasjonen på Kongsvold friskt i minne og hadde mange gode råd å komme med. Alle AK hundene foruten Pointer Willem hadde en eller flere sjanser på fugl, men ingen klarte å takle dette. Det var stand med tjuvreis og ettergang, stand og nektet å reise, når fuglen gikk ble det ettergang. Samt flere støkk. Dermed kom vi ned uten premier. Fikk uansett bestått for min del for dagen. Det var mitt tredje elev arbeid, men har så langt kun fått vært med å premiert 1 hund. Vinteren blir prioritert med VK start for Gorn, og eventuelle elev arbeid når vi skulle bli slått ut av VK. Blir ikke å prioritere å reise rundt å for å gå elevarbeid. Det å ta dommer autorisasjonen er en frivillig sak, men samtidig en kostbar sak hvis man skal reise rundt. Så dermed tar man det som det passer inn i resten av eget prøve program.

Spennende kull II

Hvis noen skulle ønske seg litt nytt pointer blod her nord så har kennel Viijägaren som tidligere brukte Aragorn et kull. Tror vi her nord kunne ha nytte av å tilføre litt nye ting her oppe. Under kan dere se litt av hva Jenny Bodell skriver om far og mor. Hvis interesert se dere hjemmeside for kontakt informasjon www.viijagarens.just.nu

Vit och Svart och Vit och gul Valpar e: SUCH Drevjans Karon (e:Sugarcane Hannover) (vinnare av ett kvalparti på årets FältSM) stark revirande hanhund med mycket bra näsa. Cert SKL
u:Viijägarens Smilla(e:Sito de la Mazorra) 1 ökl jprov

Jakt på innlandet

Søndag var det klart for rypejakt her på innlandet. Johnny min bror var med og vi hadde Gorn og Boromir med oss. Dagen startet med fint vær og fine snø forhold. Gorn var ennå litt sår i føttene så brukte de første fem minutter til å komme i gang. Men så var det gjort. La seg ut i et stort og fint søk. Ble etter hvert borte for oss. Men idet vi kommer over en haug med broderen noen meter foran meg så letter et fint kull, og vi ser samtidig Gorn i stand bare noen meter unna. Blir først to bom for Johnny som får skutt, men letter så ei rype litt til siden som må bøte med livet. Vi prøver å finne kullet igjen uten å lykkes. Etter hvert får vi et skikklig "drit" vær med tåke og sludd. Vi kommer etter hvert på passelig skudd hold på et fjellrype kull som sitter veldig høyt. Denne gangen får også Johnny felt en fugl. Vi ser et par ganger fugl som er lett i luften uten at hundene har kontakt. Der høres også fugl oppe i tåka men vi velger å avstå.

Begge hundene får nok av slipp tid uten at vi ser mere fugl. Boromir har tidvis et fint søk selv om veivalg kan av og til være noe ungdommelig. Men fart og format er absolutt premieringsverdig. Når vi kommer hjem ser jeg at Boromir halter på bakfoten han har problemer med. Det er tydlig at han ikke har det godt. Så vi har bestemt oss for å prøve å operere han, da det ser ut som et korsbånd sansynelig er delvis avrevet. Det er nå kommet en ny operasjonsmetode som skal være over 90% vellykket. Det koster "flesk" og med en forsikring jeg oppdaget hadde alt for dårlig dekning på veterinær så blir det å svi i lommeboka. Men jeg har sett så mye bra av han i Sverige at jeg tar sjansen. Penger er vel tross alt ikke alt her i livet. Dessuten har gutten satt sine spor hos dem hjemme også. Så vi avventer nå en md. tid til de i Tromsø starter opp med disse operasjonene. Enn så lenge blir han liggende helt i ro. Det vil i så fall bety at han ikke er klar for jakt/trening før til høsten. Mulig vi da tar en lavlandstur til Sverige i august for å få ting på plass.

Lavland i Enköping

Torsdag 9 oktober startet turen fra Bardufoss til Kiruna med fly videre til Arlanda i Stockholm og så til Enköping. Med på turen var Fruen og hundene Aragorn og sønnen Boromir. Fra Harstad kom Geir Thorsen og Fauna som er søster til Boromir.
I fjor som i år var vertskapet Jenny og Jan Erik Bodell. Formålet med turen i år var først og fremst trening av unghundene men litt jakt med de eldste skulle vi også få til.

Fredag morgen dro vi til Långtora hvor Amir Zand har fantastiske marker som er godt besatt med spreke fasaner. Unghundene fra Nord fikk først prøve seg. De viste begge et ungdommelig søk men Boromir viste at han hadde vært ute og løpt før. Men ingen
fugl på dem til å begynne med. Gorn fikk vist oss noen fine fugl arbeid hvor vi i starten valgte å ikke felle noe. Etter hvert fikk jeg mange flotte situasjoner på Gorn og felte et par fasaner (kun hannen er lov å skyte her) for han. Slapp så Boromir i det håp om at han nå hadde fått så mye fugl under kontroll at han ville kunne selvstendig finne dem og ta stand. Det som så skjedde kan sette grå hår på de fleste. Fugl fant han så det holdt men kun med det resultat at han trimmet et ukjent antall fasaner. Etter ti minutter fikk jeg fanget han og bestemte meg for at nok var nok for i dag.
Vi endret litt taktikk og på ettermiddagen fikk vi Jan Erik til å legge ut vaktler hjemme på gården slik at vi kunne føre hundene i lang line på fuglen. Dette førte til stander for både Boromir og Fauna og vi kunne kontrollert roe dem i oppflukt etter reis.

Lørdag var det duket for valpetreff for kullet etter Gorn og Vilda. 6 av 8 valper møtte opp i tillegg til mor og far. Det var tydelig at de 4 ”valpene” hadde kommet et godt stykke lengre enn oss i forhold til fugl. Vi fikk se et godt unghundsøk av de fleste og fugl arbeid av god klasse. Fauna hadde også våknet søksmessig og ved hjelp av langline fikk Geir også et par fuglarbeid på henne. Boromir startet overmåtelig frisk ut og i et par tilfeller var han som en prikk i horisonten. Ingen tvil om at villdyret i han var våknet. I løpet av dagen fikk jeg 4 fugl arbeid på han og ingen misbrukte sjanser. Ved hjelp av langline fikk jeg også kontroll i oppflukt. Etter lunsj denne dagen fikk mor og far også være med. Vilda hadde jeg til gode å se i marka. Det jeg fikk se imponerte meg virkelig, her var fart og stil på topp, en reviering jeg ikke har sett før. Flere fugl arbeid fikk vi også. Far Gorn hadde også denne dagen flere fugl arbeid og jeg felte noen rapphøns for han.

Søndag delte vi oss opp og jeg gikk med mine hunder med May som handler, Jenny med sine to unghunder. Bormir viste igjen at han kan finne fugl. To ganger støkket han ved at han gikk feil i vinden. Men fikk også tre klokkerene fuglarbeid på han. Denne dagen hadde jeg ikke med lang line men fikk likevel komme opp til han i stand og la båndet rundt han før vi reiste fuglene. At han skulle vise slik beherskelse etter fredagens galskap hadde jeg aldri trodd. Også kullsøsteren ”Molly” til Jenny hadde flere fugl arbeid. Gorn kunne også denne dagen vise flere flott fugl arbeid og et par rapphøns måtte bøte med livet selv om jeg i en situasjon klarte å bomme i det han reiste perfekt et helt kull for meg.

Når vi oppsummerer helgen så kunne jeg for Boromir sin del gjøre opp et regnskap som sier at han nå begynner å bli jakt hund. Lørdag og søndag hadde han 7 fugl arbeid og to støkk. Slett ikke dårlig for en hund som for første gang har hatt stand. Gorn hadde et ukjent antall fugl arbeid og faktisk ingen støkk på disse dagene. Hvis han bare kunne klare å overføre også dette til jaktprøvene og holde fokus kan det bli bra. Fauna til Geir fikk sine første opplevelser med fugl denne helgen. Hun fikk flere fuglarbeid under kontroll men er fortsatt svært het. Men er uten tvil en hund det bor vanvittig mye i. Hvis Geir jobber godt med henne så kommer hennes kapasitet til å gjøre henne giftig. Tror at også Geir lærte veldig mye av Jan Erik og Jenny som har svært mye kunnskap om dressur.

Hvis noen skulle ønske seg en slik helg som er svært nyttig både for erfarne men ikke minst uerfarne hunder så ta kontakt så skal jeg formidle dette videre. Prisen for en slik helg med kost og losji og ikke minst mye fugl er ikke større en mange her nord spanderer på en helg med noen duer. Kan garantere at det dere får oppleve her på en langt større måte kan overføres til fjellet kontra noen skarve duer. Det forunder meg faktisk at jaktprøve folk velger å trene sine hunder på duer mot betaling i stede for å gjøre noe slikt. Det er tross alt noe som heter lavlandsprøver og jakt på lavland, men så vidt jeg vet ikke noe som heter jaktprøve på duer eller jakt på duer med stående fugl hund.

Vil til slutt takke familien Bodell for atter en gang en fantastisk helg.

Spennende kull

Geir B Larsen som er oppdretter under Navnet Barentsviddas, og da oppdretter til Aragorn har nå valper etter Giga-Black Luckys Copiad. Under kan dere lese hva Geir B skriver. Interesserte kan ta kontakt med han på gbla@online.no eller tlf. 97197469

Giga har en sjelden arbeidskapasitet, uansett rase, som vil jobbe til hun stuper - uansett føre og værforhold. Hun gir seg aldri!! Hun har smidige, nydelige bevegelser og revierer stort og flott! Disse egenskapene har hun avlet videre til sine avkommer i det første kullet med Kjakan. Av de 6 valpene kom 4 til aktive folk (Aragorn, Mafia, Willem & Kleo). Både disse samt de to hannhundene Rozzo og Ramses har enorme arbeidskapasiteter, der Aragorn og Mafia 3 år gamle er VK-hunder. Aragorn har som beste 2 x 1.UK, 4.pl. Arctic Cup, 1.AK og er også NUCH. Mafia har som beste 1.AK og 4.VK .

Giga kommer fra ett veldig ettertraktet italiensk kull, som ble franske Hardy du Bois des Perches siste. (Han har herjet i topp av avlsstatistikkene i flere år, og var også selv en internasjonal topphund.) Gigas mor Zora di San Pellegrino ble nr.2 i EM m RES CACIT (Coppa Europa - Grande Quete) fire mnd etter Giga var født, knepent slått av ES Radentis Nomar. Linjene bak Giga er en mix av veletablerte italienske, franske og sveitsiske topphunder, med innslag av dansk ved en dansk derbyvinner (Rimfaxes Frederikke) eksportert til Italia. Frederikke var mormor til Zoras mormor Noemi di San Pellegrino, som vant italiensk derby. En av Gigas kullbrødre har vært blant Italias fremste på jakt & prøver på rugde. Han har også et par parringer i italiensk pointeravl.

INTCH SJCH Black Luckys Copiad er ett produkt av de mest dominerende linjer/individer på 90-tallet. Hans far INTJCH ÖBs Try oppnådde mange fremragende egenresultater og har avlet mange topp avkommer, på forholdsvis få parringer. Copiads mor Black Luckys Lady Be Good var selv en meget god hund og kullsøster til legenden Black Luckys Kawass. Deres foreldre var Danmarksmester Assynt Tom (engelsk import) og Wassbergs siste store hund SJCh Black Luckys Glory (Guldpokal-vinner, Nordisk mester m.m.). To av Copiads kullsøste har begge vært årets fuglehund i Sverige, mens han selv blant merittene vant UKK som unghund i Danmark, tok VM-bronse for lag (sammen med bla. onkel Kawass), ble dobbelt champion i Sverige før han ble solgt til Norge. Her har han også gjort en glimrende figur på prøver, med noen av de mest stabilt høye tallkarakterer man ser noen steder. I avlen har han gitt flere topphunder som har hevdet seg over hele Norden. Senest nå i høst hadde han ett avkom som finalist i Guldpokalen og ett annet i norsk derby finale, samt vinner av Danmarks Jægerforbund Int. Vinderklasse,

Tatt i betraktning det sterke kullet Giga gav med Kjakan har jeg m.fl. veldig høye forventninger til hva kullet med Copiad kan gi. Jeg hadde i hovedsak bestillinger på tispevalper... Det ble dessverre kun tre, der jeg vil beholde en av dem i kennelen. Det ble 6 hannvalper og her har jeg per i dag 4. oktober 4 stk til salg til SERIØSE JEGERE & PRØVEFOLK.

Første avkom til Aragorn med 1UK

Helga 13-14 okober deltok oppdretter av kullet mellom Aragorn og Viijägarens Vilda med sin Zeta på lavlandsprøve på Långtorna i Sverige. Det gikk ikke verre enn at Jenny og Zeta kunne inkassere en 1UK i sin første start. Dette er nå første avkom etter Aragorn som får premie. At det ble av en slik valør var bare kjempe artig. Det skal sies at dette som er de eldste valpene etter Aragorns to kull kun nå er 13 måneder. Venter på bilde og kritikk fra Jenny så jeg kan få lagt ut.

Guiding i Sverige

Torsdag 4.september tok jeg atter en gang turen til Sverige for å guide for Helene og Fred Hartvigsen. I år var også Ingeborg Nygård med. Det hele starter med en vakker helikopter tur ut i det fantastiske svenske fjell. Etter at vi har etablert leiren kom helikopter med de syv gjestene som i år var med for 7.gang.

Allerede samme kveld tok vi oss et par timer ute i marka for å sjekke om rypebestanden var så dårlig som vi hadde trodd. Kan si at alle dystre spådommer stemte. Likevel kom jeg ned med min jeger som hadde felt to ryper etter to flotte fugl arbeid av Nico. Fredag var første hele dag ute i fjellet. Kan bare si at dagen ble lang og jeg observerte kun noen få ryper. Det samme gjaldt de andre jegere og guider. Så vi fokuserte etter hvert heller på det flotte terrenget, nydelig vær og en fantastisk mat. Ikke alle kan få oppleve tre retters middag hver dag langt ute i ødemarka.

Lørdag valgte et par av oss guider et nytt terreng som vi tidligere bare hadde sett over på og drømt oss bort i. Forventningene om flott terreng infridde i aller høyeste grad. Ikke så mye fugl denne dagen heller, men litt bedre enn de to foregående dagene. Har i hvertfall funnet ut at hit skal jeg å jakte om to til tre år når rypene er tilbake.

Søndag startet nedpakking og klokka ni landet det første helikopter for å hente utstyr og folk. Etter fire løft kunne jeg og Ingeborg sette oss i helikopteret og vinke farvel til vårt drømme terreng. Vil til slutt bare takke Helene, Fred og alle flotte jegere fra Stockholm for noen fantastiske dager i fjellet.

Ingen NNM suksess

Det ble en kort start på åpningen av sesongens jaktprøver. I VK NNM kvalifisering så fikk jeg slipp mot ES Perle til Stig Kvernmo. Begge hundene la seg avgårde ned i terrenget og ble borte for oss. Mens vi speider nedover terrenget etter dem, så dukker de plutselig opp langt bak oss. Det oppdager jeg i det Stig Brøler sitt til Perle. Jeg blåser instinktivt i fløyta uten å ane hva som skjer. Begge hundene klapper i bakken. Så ber den ene dommeren oss kalle inn. Det viste seg at Perle støkket en rype med Gorn like bak. Begge hundene får 5-6 meter (i nedoverbakke) før vi får satt dem. Men i VK i dag var dette for mye for dommeren. Dermed rakk vi 3 minutter før det var slutt. Å bli sendt heim pga "ramp" var vel det siste jeg hadde tenkt på.
Søndagen gikk jeg da som dommer elev i lag med Knut F Olsen i et parti med 13 hunder. Vi fikk oppleve hunder med søk i alle kategorier. Ingen hunder klarte ta vare på de sjansene de fikk og ingen premie. 12 ryper på vingene på 9,5 time er vel heller ikke noe luksus.
Vil gratulere pointere som gjorde det bra i helgen. Ørntuas Aiko og Ørntuas Rypa begge med 1VK i kvalifisering, og Ravkloas Dreng som ble Nord-Norsk mester med 1VK finale.

Treningshelg

Også denne helga fikk vi oss en gjennomkjøring. Var ute og fikk slippe Gorn nesten 4 timer i strekk på søndag. Han går som en pisket skinn, og den største bekymringen til helga er formatet som er større enn jeg skulle ønske. Så tiden får bare vise om det går seg til eller jeg heller må ta et elevarbeid i kvalitetsklassen på søndag.

Høsten i vasken for Boromir

Etter de siste treningsturene har jeg oppdaget at Boromir har blitt litt halt etter å ligget et par timer. Dette har raskt gått over, men så samtidig at han var litt forsiktig med å belaste ene bak foten. Så i går gikk turen til Lars Haugene på Finnsnes Dyreklinikk. Det ble røntgen av både rygg, bak føtter og hoftene. Som Lars sa når vi skulle se gjennom bildene. "La oss ta det positive først, hoftene ser veldig fine ut" Det viser seg at kneet på venstre bak fot har fått seg en kraftig smell. Enten vridning eller en strekk som har medført noe forkalkning i kneet.
Dermed må Boromir holdes i totalt ro i seks uker før vi kan ta en kontroll og se om det har blitt bra. Dette var en kjedelig melding når vi nå skulle starte opptrening og lage jakt hund av han til jakta. Det betyr at første delen av jakta går i vasken for hans del. I slutten av september får jeg håpe jeg kan starte forsiktig trening igjen. Får bare håpe han er klar til vi skal på valpe treff i Enköping den 9. oktober.
Fikk i dag beskjed om at Nico som er i Tromsø har vært å trødd over så blir ro på han også en tid. Som man sier, " En ulykke kommer sjelden alene"