Spennende kull

Geir B Larsen som er oppdretter under Navnet Barentsviddas, og da oppdretter til Aragorn har nå valper etter Giga-Black Luckys Copiad. Under kan dere lese hva Geir B skriver. Interesserte kan ta kontakt med han på gbla@online.no eller tlf. 97197469

Giga har en sjelden arbeidskapasitet, uansett rase, som vil jobbe til hun stuper - uansett føre og værforhold. Hun gir seg aldri!! Hun har smidige, nydelige bevegelser og revierer stort og flott! Disse egenskapene har hun avlet videre til sine avkommer i det første kullet med Kjakan. Av de 6 valpene kom 4 til aktive folk (Aragorn, Mafia, Willem & Kleo). Både disse samt de to hannhundene Rozzo og Ramses har enorme arbeidskapasiteter, der Aragorn og Mafia 3 år gamle er VK-hunder. Aragorn har som beste 2 x 1.UK, 4.pl. Arctic Cup, 1.AK og er også NUCH. Mafia har som beste 1.AK og 4.VK .

Giga kommer fra ett veldig ettertraktet italiensk kull, som ble franske Hardy du Bois des Perches siste. (Han har herjet i topp av avlsstatistikkene i flere år, og var også selv en internasjonal topphund.) Gigas mor Zora di San Pellegrino ble nr.2 i EM m RES CACIT (Coppa Europa - Grande Quete) fire mnd etter Giga var født, knepent slått av ES Radentis Nomar. Linjene bak Giga er en mix av veletablerte italienske, franske og sveitsiske topphunder, med innslag av dansk ved en dansk derbyvinner (Rimfaxes Frederikke) eksportert til Italia. Frederikke var mormor til Zoras mormor Noemi di San Pellegrino, som vant italiensk derby. En av Gigas kullbrødre har vært blant Italias fremste på jakt & prøver på rugde. Han har også et par parringer i italiensk pointeravl.

INTCH SJCH Black Luckys Copiad er ett produkt av de mest dominerende linjer/individer på 90-tallet. Hans far INTJCH ÖBs Try oppnådde mange fremragende egenresultater og har avlet mange topp avkommer, på forholdsvis få parringer. Copiads mor Black Luckys Lady Be Good var selv en meget god hund og kullsøster til legenden Black Luckys Kawass. Deres foreldre var Danmarksmester Assynt Tom (engelsk import) og Wassbergs siste store hund SJCh Black Luckys Glory (Guldpokal-vinner, Nordisk mester m.m.). To av Copiads kullsøste har begge vært årets fuglehund i Sverige, mens han selv blant merittene vant UKK som unghund i Danmark, tok VM-bronse for lag (sammen med bla. onkel Kawass), ble dobbelt champion i Sverige før han ble solgt til Norge. Her har han også gjort en glimrende figur på prøver, med noen av de mest stabilt høye tallkarakterer man ser noen steder. I avlen har han gitt flere topphunder som har hevdet seg over hele Norden. Senest nå i høst hadde han ett avkom som finalist i Guldpokalen og ett annet i norsk derby finale, samt vinner av Danmarks Jægerforbund Int. Vinderklasse,

Tatt i betraktning det sterke kullet Giga gav med Kjakan har jeg m.fl. veldig høye forventninger til hva kullet med Copiad kan gi. Jeg hadde i hovedsak bestillinger på tispevalper... Det ble dessverre kun tre, der jeg vil beholde en av dem i kennelen. Det ble 6 hannvalper og her har jeg per i dag 4. oktober 4 stk til salg til SERIØSE JEGERE & PRØVEFOLK.

Første avkom til Aragorn med 1UK

Helga 13-14 okober deltok oppdretter av kullet mellom Aragorn og Viijägarens Vilda med sin Zeta på lavlandsprøve på Långtorna i Sverige. Det gikk ikke verre enn at Jenny og Zeta kunne inkassere en 1UK i sin første start. Dette er nå første avkom etter Aragorn som får premie. At det ble av en slik valør var bare kjempe artig. Det skal sies at dette som er de eldste valpene etter Aragorns to kull kun nå er 13 måneder. Venter på bilde og kritikk fra Jenny så jeg kan få lagt ut.

Guiding i Sverige

Torsdag 4.september tok jeg atter en gang turen til Sverige for å guide for Helene og Fred Hartvigsen. I år var også Ingeborg Nygård med. Det hele starter med en vakker helikopter tur ut i det fantastiske svenske fjell. Etter at vi har etablert leiren kom helikopter med de syv gjestene som i år var med for 7.gang.

Allerede samme kveld tok vi oss et par timer ute i marka for å sjekke om rypebestanden var så dårlig som vi hadde trodd. Kan si at alle dystre spådommer stemte. Likevel kom jeg ned med min jeger som hadde felt to ryper etter to flotte fugl arbeid av Nico. Fredag var første hele dag ute i fjellet. Kan bare si at dagen ble lang og jeg observerte kun noen få ryper. Det samme gjaldt de andre jegere og guider. Så vi fokuserte etter hvert heller på det flotte terrenget, nydelig vær og en fantastisk mat. Ikke alle kan få oppleve tre retters middag hver dag langt ute i ødemarka.

Lørdag valgte et par av oss guider et nytt terreng som vi tidligere bare hadde sett over på og drømt oss bort i. Forventningene om flott terreng infridde i aller høyeste grad. Ikke så mye fugl denne dagen heller, men litt bedre enn de to foregående dagene. Har i hvertfall funnet ut at hit skal jeg å jakte om to til tre år når rypene er tilbake.

Søndag startet nedpakking og klokka ni landet det første helikopter for å hente utstyr og folk. Etter fire løft kunne jeg og Ingeborg sette oss i helikopteret og vinke farvel til vårt drømme terreng. Vil til slutt bare takke Helene, Fred og alle flotte jegere fra Stockholm for noen fantastiske dager i fjellet.

Ingen NNM suksess

Det ble en kort start på åpningen av sesongens jaktprøver. I VK NNM kvalifisering så fikk jeg slipp mot ES Perle til Stig Kvernmo. Begge hundene la seg avgårde ned i terrenget og ble borte for oss. Mens vi speider nedover terrenget etter dem, så dukker de plutselig opp langt bak oss. Det oppdager jeg i det Stig Brøler sitt til Perle. Jeg blåser instinktivt i fløyta uten å ane hva som skjer. Begge hundene klapper i bakken. Så ber den ene dommeren oss kalle inn. Det viste seg at Perle støkket en rype med Gorn like bak. Begge hundene får 5-6 meter (i nedoverbakke) før vi får satt dem. Men i VK i dag var dette for mye for dommeren. Dermed rakk vi 3 minutter før det var slutt. Å bli sendt heim pga "ramp" var vel det siste jeg hadde tenkt på.
Søndagen gikk jeg da som dommer elev i lag med Knut F Olsen i et parti med 13 hunder. Vi fikk oppleve hunder med søk i alle kategorier. Ingen hunder klarte ta vare på de sjansene de fikk og ingen premie. 12 ryper på vingene på 9,5 time er vel heller ikke noe luksus.
Vil gratulere pointere som gjorde det bra i helgen. Ørntuas Aiko og Ørntuas Rypa begge med 1VK i kvalifisering, og Ravkloas Dreng som ble Nord-Norsk mester med 1VK finale.

Treningshelg

Også denne helga fikk vi oss en gjennomkjøring. Var ute og fikk slippe Gorn nesten 4 timer i strekk på søndag. Han går som en pisket skinn, og den største bekymringen til helga er formatet som er større enn jeg skulle ønske. Så tiden får bare vise om det går seg til eller jeg heller må ta et elevarbeid i kvalitetsklassen på søndag.

Høsten i vasken for Boromir

Etter de siste treningsturene har jeg oppdaget at Boromir har blitt litt halt etter å ligget et par timer. Dette har raskt gått over, men så samtidig at han var litt forsiktig med å belaste ene bak foten. Så i går gikk turen til Lars Haugene på Finnsnes Dyreklinikk. Det ble røntgen av både rygg, bak føtter og hoftene. Som Lars sa når vi skulle se gjennom bildene. "La oss ta det positive først, hoftene ser veldig fine ut" Det viser seg at kneet på venstre bak fot har fått seg en kraftig smell. Enten vridning eller en strekk som har medført noe forkalkning i kneet.
Dermed må Boromir holdes i totalt ro i seks uker før vi kan ta en kontroll og se om det har blitt bra. Dette var en kjedelig melding når vi nå skulle starte opptrening og lage jakt hund av han til jakta. Det betyr at første delen av jakta går i vasken for hans del. I slutten av september får jeg håpe jeg kan starte forsiktig trening igjen. Får bare håpe han er klar til vi skal på valpe treff i Enköping den 9. oktober.
Fikk i dag beskjed om at Nico som er i Tromsø har vært å trødd over så blir ro på han også en tid. Som man sier, " En ulykke kommer sjelden alene"

Treningshelg

Denne helgen har vi vært i treningsterrenget alle tre dager. Gorn er sterk og har et stort og kraftig søk. Kanskje til tider noe åpen, så må nok ta en liten prat med han hvis det skal holde til første prøvestart. Lille gutt Boromir begynner også å nærme seg et premieverdig søk. Har fart i massevis men fortsatt ikke med den store planen. Det jeg ikke liker er at etter å ligget i ro noen timer etter de siste treningene så halter han på en av bak føttene. Så i morgen er det tur til dyrelegen og røntgen. Så få vi krysse fingrene og håpe det ikke er noe alvorlig som kan ødelegge hans første jakt.

Boromir har tatt apportbeviset

Torsdag 7 august var tiden inne for å prøve å ta apportbeviset på Boromir. Han er nå 11 månder. Skulle ha gjort det en stund men når jeg fikk sjans å kapre Ketil Sollid som var innom så var det bare å hive seg til. Boromir gjorde et raskt og effektivt apportsøk og leverte rypa trygt hos meg så da var det skriftlige beviset på plass.
Har nu hatt 6 forskjellige hunder som har tatt apportbevis og bare den første brukte jeg tvangsmetoden på. De 5 siste har jeg gjort det langt enklere med. Ved å starte med lyst apport så snart de kommer hjem til meg legger jeg et godt grunnlag. Relativt raskt tar jeg fram frossen rype som de som oftest bare lukter på og forlater. Mitt neste skritt er da å ta fram en av de erfarne apportørene og la dem apportere noen ganger mens unghunden må sitte å se på. Så hives rypa ut og lar dem begge konkurrere om den. Etter hvert må den voksne sitte å se på mens unghunden får sjansen. Kan love at unghunden da sjelden lar sjansen gå fra seg for å sikre "byttet" Når den så apporterer greit blir det masse skryt. Når så unghunden nærmer seg voksen klassen begynner jeg da bare å kreve at den skal hente. Kan forsikre at for min del har denne medtoden fungert utmerket og har siden det hatt svært stødige apportører som både henter fugl og til og med skutt hare.

Første tur i treningsterrenget

Søndag 3 august dro jeg og Johnny Brattbakk med hundene i treningsterrenget på Senja. Jeg hadde med Gorn og Boromir som har vært her et par turer med Morten. Johnny hadde med seg en av sine vaktler som vi etter hvert satte ut i terrenget. Raki til Johnny ble sluppet på og fikk etter hvert en fin stand på fuglen. Jeg fikk da anledning til å leie Boromir opp bak henne noe som resulterte i egen stand. Etter hvert la vi fuglen ut slik at Boromir alene fikk muligheten fortsatt under kontroll. Han tok da sine første selvstendige stander og vi fikk trent litt på ro i oppflukt med hjelp av far. Absolutt nyttig trening for en unghund som aldri før har tatt stand. Jeg fikk også bekreftet at Boromir innehar en enorm fart og et greit format men fortsatt litt planløst da han ikke helt vet hva han leter etter. Når han ble sluppet i lag med Johnny sine hunder måtte jeg føre han litt aktivt i forhold til selvstendigheten. Men det er helt normalt for en hund som langt fra har våknet. Gorn syns jeg var i overraskende form etter ferien og tydelig at hundepasser Ole Elverum har holdt han i form i sommer. På bildene ser dere Boromir i stand mens far holder lina.

Rapport fra Gorn sitt første kull

Valpene etter Gorn og Viijägarens Vilda er nå 11 måneder. Fra oppdretter i Sverige har jeg fått rapport om at to av avkommene Allegro og Zeta allerede har hatt sine fuglearbeid men ennå er litt ungdommelig i søket. Bildene er av disse to. Min egen Boromir har fått et par treningsturer på Senja med Morten Nordhus mens vi har feriert. Han kan melde om at Boromir har et bra søk med masse fart men ikke helt skjønner hva han springer for så små fuglene er fortsatt veldig spennende. Det skal bli morsomt å dra til Sør Sverige i oktober for å møte avkommene fra Sverige. Vi får håpe at jakta her nord også gjør at Boromir har våknet til den tid.